ESRS 2 Generelle opplysninger
ESRS 2 BP-1 Generell informasjon
Byggma ASA arbeider for å drive vår virksomhet på en økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig måte. Gjennom våre opplysninger søker vi å sikre åpenhet på bærekraftspørsmål som anses som vesentlige for Byggma. Vi rapporterte i 2024 i tråd med de obligatoriske bærekraftsstandardene (ESRS) og EUs taksonomi for bærekraftig finans, og benyttet oss av innfasingsmulighetene. Byggma er ikke lenger omfattet av regelverket, men Byggmas bærekraftsrapport er likevel inspirert av bærekraftsdirektivet (CSRD) også for 2025. Rapporten er ikke revidert av ekstern revisor.
Den kvalitative informasjonen og de kvantitative dataene som presenteres, er i henhold til de samme prinsippene som det konsoliderte finansregnskapet for 2025 til Byggma ASA og våre kontrollerte datterselskaper, inkludert relevante deler av verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms.
Alle datapunkter funnet i de tematiske standardene har blitt underlagt en dobbel vesentlighetsvurdering (DMA). For en detaljert beskrivelse av omfanget, metodikken og forutsetningene for vår DMA-prosess, se ESRS 2 IRO-1 (side 15).
Arbeidet med rapporten legger et viktig grunnlag for videre satsing på bærekraft i konsernet. Vi vil fortsette å utvikle oss og forbedre strategier, mål og tiltak for å møte utfordringene vi står overfor på best mulig måte.
ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med spesifikke omstendigheter
For å innhente verdikjedeinformasjon har vi sendt ut spørreskjema for miljø- og menneskerettighetsspørsmål til leverandører, gjennomført revisjoner inkludert tredjepartrevisjon knyttet til sosiale forhold i Kina og eksternrevisjon i henhold til EUs tømmerforordning og naturmangfoldloven i Kina og Brasil, samt at vi har tett dialog med leverandører. Innhenting av fullstendig verdikjedeinformasjon er begrenset av kompleksiteten i flerlags forsyningskjeder, mangel på standardiserte rapporteringssystemer, begrenset synlighet nedstrøms, og varierende rapporteringskapasitet hos leverandører. Vi implementerte i 2025 et nytt leverandøroppfølgingssystem for å forbedre leverandørvurderingsprosessene våre og styrke innsamlingen av verdikjedeinformasjon.
Byggma har vurdert 8 av 10 ESRS-er som vesentlige for konsernet og våre operasjoner. Selv om konsernet ikke inkluderer alle temaene for 2025, er disse en del av risikokartleggingen vår.
Tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma
| ESRS emne | Vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma | ||
| Emne | Underemne | Delunderemne | |
| ESRS E1 | Klimaendringer | Tilpasning til klimaendringer Begrensning av klimaendringer Energi | |
| ESRS E2 | Forurensning | Luftforurensning Mikroplast | |
| ESRS E3 | Vann- og marine ressurser | Vann | Vannforbruk Vannuttak Utslipp av vann |
| ESRS E4 | Biologisk mangfold og økosystemer | Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold | Klimaendringer Fremmede skadelige arter |
| ESRS E5 | Sirkulær økonomi | Inngående ressurser, herunder ressursbruk Avfall | |
| ESRS S1 | Egen arbeidsstyrke | Arbeidsvilkår Andre arbeidsrelaterte rettigheter | Helse og sikkerhet Privatliv Dialog mellom partene i arbeidslivet |
| ESRS S2 | Arbeidere i verdikjeden | Arbeidsvilkår | Arbeidstid Balanse mellom arbeid og fritid |
| ESRS G1 | Forretningsskikk | Bedriftskultur Vern av varslere | |
Våre etiske retningslinjer signeres av våre leverandører og stiller krav for å møte noen av risikoene i verdikjeden. I tillegg foreligger det risikovurderinger. Byggma arbeidet i inneværende år med å redusere risiko og påvirkning på områder som ble identifisert i 2024, samt tette identifiserte gap og sikre god målbar data på tvers av selskapene i konsernet. Dette arbeidet er en kontinuerlig forbedringsprosess.
Vi benytter vurderinger og estimater for rapportering av noen datapunkter der vi ikke har konkrete eller fullverdige data. Det opplyses løpende i rapporten hvor det er brukt estimater og hvilke usikkerheter som er knyttet til dette.
GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (ledelsesansvar)
Byggmas styringsstruktur for bærekraft består av tre deler; ledelse, administrasjon og styret. Ledelsen, herunder konsernledelsen, har tilsynsansvar hvor administrasjonen, herunder bærekraftsteamet, utarbeider og følger opp IRO-er for konsernet. Styret har primærtilsyn for bærekraftsarbeidet. Illustrert i Figur 1 ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle nedenfor.
Figur 1 ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle
Byggma legger vekt på å sikre mangfold og representasjon i vår ledergruppe. Vi har en bred sammensetning av medlemmer i administrasjonen, ledelsen og kontrollorganene som vi ønsker skal sikre en god balanse mellom kjønn, alder, erfaring og geografisk spredning. Vi erkjenner at vi har et fåtall av kvinner i ledende stillinger, det gjenspeiles i lav andel kvinnelige ansatte som er i underkant av 13%. Dette er typisk for vår bransje. Et godt mangfold bidrar, alt annet likt, til bedre diskusjon og beslutningsprosesser. Byggma søker hele tiden å ha mest mulig kompetente ledelses- og kontrollorganer. Dette gjøres ved å rekruttere internt og eksternt, og tilby mulighet til kurs, videreutvikling og erfaringsdeling.
Når det gjelder ansvarsområder har vi retningslinjer for hvordan ulike roller og funksjoner skal utføres. Dette inkluderer etablerte rapporteringslinjer og ansvarsfordeling slik at vi kan håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter på en effektiv måte. Alle rapporterer til sin overordnet og ansvarsområdet er som hovedregel nedfelt i den enkeltes ansettelseskontrakt eller mandater. Dette gjør at rolleinnehaverne har god rolleforståelse som gir høy produktivitet. Korte beslutningslinjer og tydelig mandat gir flat struktur hvor beslutninger tas der kompetansen ligger, sammen med konsernsjef, og eventuelt styret hvor dette er aktuelt. Dette gjør at rolleinnehaverne opplever eierskap og at de har reell påvirkningskraft som er verdiskapende.
Vi har mekanismer på plass for konsernledelsen, med støtte fra bærekraftsteamet og styret for å overvåke og evaluere fremdriften mot våre fastsatte mål for bærekraft og sosiale forhold. Status på disse følges løpende opp i salgsmøter hvor representanter fra konsern-, salgs- og markedsledelse deltar. For mål knyttet til selskapene evalueres disse gjennom minimum årlige gjennomganger i selskapsledelsen, også kalt Ledelsens gjennomgang. Status og fremdrift løftes som hovedregel frem ukentlig i driftsmøter og ledergrupper internt i selskapene. Byggmakonsernet består av flere ulike selskaper og det er naturlig variasjon i hvordan oppfølgingen finner sted basert på størrelse og funksjon.
I figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma nedenfor vises oversikt over rapporteringsstruktur i konsernet.
Figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma
Konsernledelse
Byggma har en konsernledelse bestående av seks personer, foruten konsernsjef er alle samlet ved hovedkontoret i Vennesla. I tillegg har vi en felles salgs- og markedsledelse i konsernet, som sammen med administrerende direktører i hvert selskap aktivt deltar i, og driver beslutningsprosesser, sammen med konsernledelsen. Konsernledelsen fungerer som Byggma sin ledergruppe. I denne gruppen har alle ledelsesansvar. Medlemmene i ledergruppen består av 17% kvinner og 83% menn, og alle er ansatt i Byggma sine datterselskaper. Ledergruppen blir informert om Byggma sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ved behov.
Konsernledelsen innehar kompetanse fra nasjonal og internasjonal sektor for byggevarer og annen type prosessindustri. Kompetansen er knyttet til erfaring og utdannelse fra både offentlig og privat virksomhet innen IT, revisjon, økonomi, bærekraft, logistikk og vareforsyning, forretningsutvikling og prosessindustri. Les mer om dette i årsrapporten side 8.
Verdiskapningen i konsernet foregår i all hovedsak i produksjonsprosessene i fabrikkene, og ledelsen i datterselskapene, samt salgsledelsen og markedsledelsen, er således i praksis en forlenget arm av konsernledelsen. Salgs-, markeds- og fabrikkledelsen er spredt i Norge og Sverige, og fungerer som støttefunksjoner til konsernledelsen. Ansatte i støttefunksjonene har lang fartstid fra ulike roller og selskap i Byggmasystemet med kompetanse fra blant annet prosessindustri, automasjon, marked og salg.
Bærekraftsdirektøren er ansvarlig for å håndtere identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for konsernet. Bærekraftsdirektøren evaluerer jevnlig om ledelsen, administrasjon og styret har den nødvendige kompetansen på bærekraftsområdet, eller om det er behov for å utvikle denne. Konsernledelsen har ansvar for kontroll og oppfølging av uttalte mål for konsernet, mens det er administrerende direktør i hvert selskap som har overordnet ansvar for oppfølging og kontroll av selskapets målsettinger, strategier og planer.
Bærekraftsteam
Representanter fra hvert selskap, samt representant fra økonomi i konsern, inngår i konsernets bærekraftgruppe ledet av bærekraftsdirektøren. Medlemmene er ansatt i Byggma sine datterselskaper og gruppen fungerer som administrasjonen til Byggma. I administrasjonen er kjønnsfordelingen 17% kvinner og 83% menn. Bærekraftsteamet har relevant erfaring tilknyttet selskapets sektorer, produkter og geografiske lokasjoner via deres roller i konsernet innen henholdsvis bærekraft, økonomi, HMS, kvalitetsledelse, IT, HR, produksjon, ledelse og teknisk ledelse. Gruppen skal styrke vår evne til å ta velinformerte beslutninger og det er derfor et viktig premiss at gruppen er dynamisk og endres ved behov for å til enhver tid dekke gjeldende behov. Medlemmene får opplæring ved behov og mulighet til å delta på kurs, seminarer og webinarer for å øke kompetansen. Tverrfagligheten i gruppen øker sannsynligheten for at viktige områder blir belyst og drøftet fra ulike perspektiv. Geografisk spredning og overordnet kompetanse sees i figur 3 bærekraftsteamet.
Figur 3 bærekraftsteamet
Bærekraftsdirektøren rapporterer direkte til konsernsjef og orienterer styret på relevante bærekrafttemaer ved behov.
Styret
Byggma på konsernnivå har åtte styremedlemmer og seks varamedlemmer. Tre av styrets medlemmer er ansattrepresentanter. Figur 4 Styret i Byggma viser kjønnsfordeling og andel uavhengige styremedlemmer. Inkludering av uavhengige medlemmer i våre styrende organer styrker vår evne til å ta objektive og velinformerte beslutninger. Styret har i tillegg 6 seks varamedlemmer, alle menn.
Figur 4 Styret i Byggma
Tabell 2 Styremedlemmer fordelt på kjønn
| Styremedlemmer | År 2025 |
|---|---|
| Kvinner | 2 (25%) |
| Menn | 6 (75%) |
| Annet | 0 (0%) |
| Uavhengige styremedlemmer | 2 (25%) |
| Gjennomsnittlig forhold mellom kvinner og menn | 0,33 |
Byggma har fokus på at våre styremedlemmer har den nødvendige kompetansen fra ulike sektorer og markeder som gir selskapet et godt utgangspunkt til å håndtere utfordringer og muligheter. Styremedlemmene har erfaring på tvers av selskapets geografiske lokasjoner for ulike typer industri som næringsmiddelindustri, prosessindustri og kjøretøyindustrien, samt innen IT, juss, markedsføring og ledelse, logistikk og analyse. Flere styremedlemmer har erfaring fra Byggmakonsernet.
Styrets kjønnsfordeling, geografisk representasjon og erfaring gir et bilde av hvordan vi jobber for å opprettholde en inkluderende og kompetent ledelse i Byggma.
Revisjonsutvalg
Byggma har et revisjonsutvalg som fungerer som en støttefunksjon til styret. Formålet er å være et saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon når det gjelder bærekrafts- og regnskapsrapporteringen, og effektiviteten i selskapets internkontrollsystem, samt øvrig oppgaver som blir tildelt revisjonsutvalget i henhold til bestemmelsene nedfelt i instruks for styrets revisjonsutvalg.
Forretningsetikk
Ansatte på alle nivåer, styremedlemmer, innleid personell, rådgivere og andre som handler på vegne av eller representerer Byggma er pliktig å følge våre etiske retningslinjer for god forretningsskikk. Gjennom vår leverandørgodkjenningsprosess signerer våre leverandører våre etiske retningslinjer. Konsernets etiske retningslinjer beskriver hvordan Byggma skal utføre våre forretningsaktiviteter og forventninger til personlig oppførsel og handlinger. Varsling er en del av de etiske retningslinjene.
Konsernsjefen er ansvarlig for at de etiske retningslinjene blir utarbeidet, vedlikeholdt, implementert og overholdt. Ledere på alle nivå har et spesielt ansvar for at sine medarbeidere og andre som opptrer på vegne av konsernet, gjør seg kjent med retningslinjene samt arbeider for og kontrollerer at de etterleves. De etiske retningslinjene godkjennes av styret i Byggma. Styret innehar kompetanse fra bransjer innen tredjepartsrisiko, kreditt og finansrisiko, advokatpraksis, og transaksjonsrådgivning.
ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene
Byggma har prosesser for behandling av bærekraftsrelaterte forhold. Annenhver uke samles bærekraftsansvarlige fra hvert selskap for å diskutere relevante bærekraftsforhold. Sammen med bærekraftsdirektøren og konserncontroller utgjør dette konsernets bærekraftsteam. Les mer om dette på side 5.
Konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene har hatt løpende dialog om risiko, muligheter og påvirkninger med relevans for konsernet. Aktsomhetsvurderinger ble signert av styret i Byggma sommeren 2025 etter gjeldende lovkrav i Åpenhetsloven. Styret får informasjon om aktsomhetsvurderinger løpende gjennom året, og det vurderes årlig hvilke risikoer og muligheter innenfor bærekraft som foreligger (IRO-er). I forbindelse med kvartalsrapporteringen gjøres styret oppmerksom på eventuelle påvirkninger, risikoer og muligheter som har kommet frem.
Byggmas ledelse vil legge en plan for hvordan selskapene skal innlemme resultatet av identifiserte IRO-er inn i ulike beslutningsprosesser, og ved implementering av strategi. Dette inkluderer forhold som risikostyring, beslutninger om større transaksjoner av vesentlig størrelse og hvorvidt ledelsen har vurdert avveininger i sin strategi som følge av sine vesentlige IRO-er.
ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
Byggma har i liten grad innført insentivordninger eller godtgjøringspolicyer knyttet til bærekraftsforhold for ansatte, ledere i konsern eller i selskapene. Per i dag har én leder i ett av selskapene bonusordning knyttet til å redusere svinn fra fabrikken ned til en fastsatt prosent, som direkte kan relateres til bærekraftsforhold. Det vil si at den variable lønnen er knyttet til oppnåelse av bærekraftsmål. Målet som denne lederen blir målt opp mot er ikke et fastsatt mål for selskapet/konsernet som helhet, men et mål i ansettelseskontrakten. Formålet med dette målet er å øke fokuset på å redusere svinnmengden fra produksjonen, som fører til redusert forbruk av råvarer og reduserte kostnader for Byggma. I likhet med 2024, oppnådde selskapet målet om svinnreduksjon i 2025, og bonus ble utbetalt. Denne bonusen utgjorde 12,5 prosent av den ansattes bonusutbetaling i 2025.
Insentivordninger og godtgjøringspolicy godkjennes av konsernsjef. Vi vurderer kontinuerlig hvordan bærekraftsmål kan integreres for å fremme bærekraftig praksis i hele konsernet.
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering
Tabell 3 erklæring om aktsomhetsvurdering viser hvor i bærekraftsrapporten man finner informasjon om vår aktsomhetsvurderingsprosess.
Tabell 3 Erklæring om aktsomhetsvurdering
| Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen | Paragrafer i bærekraftsrapporten |
a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen | ESRS 2 GOV-2, ESRS 2 GOV-3, ESRS 2 SBM-3, |
| b) Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen | ESRS 2 GOV-2, ESRS 2 SBM-2, ESRS 2 IRO-1 |
| c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger | ESRS 2 IRO-1, ESRS 2 E1 IRO-1, ESRS 2 E2 IRO-1, ESRS 2 E3 IRO-1, ESRS 2 E4 IRO-1, ESRS 2 E5 IRO-1, ESRS 2 G1 IRO-1 ESRS 2 SBM-3, ESRS 2 E1 SBM-3, ESRS 2 E4 SBM-3, ESRS 2 S1 SBM-3, ESRS 2 S2 SBM-3 |
| d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene | E1-1, E1-3, E2-2, E3-2, E5-2, G1-2 |
| e) Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon | E1-4, E2-3, E3-3, E5-3, G1-3 |
ESRS 2 GOV-5: Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
Byggma har etablert prosesser for risikostyring av bærekraftsrelaterte risikoer. Dette skal sikre en koordinert tilnærming i konsernet, for å proaktivt og systematisk håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter som kan påvirke konsernets strategiske mål. Omfanget av risikostyringsprosessen og de interne kontrollene som utarbeides skal være fullt dekkene for alle selskaper og enheter i konsernet. Representanter fra hvert selskap, som utgjør konsernets bærekraftsteam, har revidert alle IRO-er identifisert for konsernet.
Risikovurdering
Byggma benytter en strukturert tilnærming til risikovurdering som omfatter identifisering, vurdering og prioritering av bærekraftsrelaterte risikoer, basert på vurdering av sannsynlighet og potensiell påvirkning. Risikoene vurderes etter en skala fra en til fem, og metodikken benyttes som grunnlag for prioritering av tiltak. Identifiserte finansielle bærekraftsrisikoer belyses deretter i månedlige driftsmøter per selskap når dette er relevant.
Risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. Hvert selskap gjennomfører egne risikokartlegginger, som sammenstilles til en samlet vurdering på konsernnivå. Risikobilde og prioriterte områder for bærekraft identifiseres også gjennom konsernets doble vesentlighetsanalyse, og dekker risiko, muligheter og påvirkninger. I tillegg er konsernets tre største selskaper sertifisert i henhold til ISO 14001 og ISO 9001, som innebærer krav til systematisk risikokartlegging og tredjepartsrevisjoner.
Risikostyringsprosessen understøttes av et tverrfaglig bærekraftsteam bestående av representanter fra alle selskaper, konserncontroller og bærekraftsdirektør. Teamet møtes annenhver uke, og konsernsjef deltar ved behov. Den overordnede risikovurderingen for konsernet koordineres av bærekraftsdirektøren, som også har ansvar for å sikre etterlevelse av relevante bærekraftsstandarder.
ESRS 2 SBM-1 strategi, forretningsmodell og verdikjede
Byggma har en overordnet bærekraftsstrategi for konsernet som sammen med forretningsstrategien er grunnlaget for å drive innovasjon, fremme langsiktig vekst og skape verdi for alle interessenter. De overordnede strategiene belyser flere av våre vesentlige IRO-er og utgjør våre strategiske fokusområder. Bærekraftsstrategien, sammen med selskapsstrategier, revideres i 2026 og godkjennes i konsernledelsen og styret.
Figur 5 Byggmas bærekraftsstrategi
Byggma er en av Norges ledende leverandører av byggevareløsninger, og designer, utvikler og produserer bærekraftige løsninger innen plater til vegg, gulv og tak, samt I-bjelker, dører og vinduer, og belysning for privat- og bedriftsmarkedet. Våre produksjonsenheter i Norge og Sverige leverer produkter hovedsakelig til markedet i Norden og England. Byggma sine bærekraftsrelaterte mål knyttet til signifikante produkter, tjenester, kundesegmenter og forhold til interessenter er per 2025 ikke fastsatt, men vil utarbeides videre de kommende årene. Overordnet har selskapets bærekraftsstrategi og primære mål vært knyttet opp mot de utvalgte kategoriene av FNs bærekraftsmål som presentert i figur 5 Byggmas bærekraftsstrategi.
Våre kunder stiller krav til bærekraftige produkter og forventer at vi arbeider for å redusere vår miljøbelastning og opptrer forsvarlig. Våre investorer krever langsiktig vekst i bærekraftige produkter gjennom innovasjon og effektivisering. Ansatte krever stabile jobber og utviklingsmuligheter, mens leverandører søker stabile partnerskap og samarbeid for å redusere vår felles miljøbelastning. Våre leverandører søker langsiktige leverandørforhold og strategiske partnerskap. Dette er svært viktig å opprettholde for Byggma da våre viktigste innsatsfaktorer inkluderer kompetanse, prosessteknologi og råvare fra nærliggende skog.
For å møte utfordringene knyttet til råvaretilgang, og vår bærekraftsstrategi, sertifiserer vi alt trevirke vi kjøper gjennom FSC eller PEFC, for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen. Vi arbeider med energieffektivisering, også med eksterne, for å redusere vårt energibehov. For utslipp samarbeider vi tett med nærliggende industri og andre i bransjen for å redusere utslipp til jord, vann og luft. I tillegg utvikler vi ny prosessteknologi og investerer i teknologi for å redusere våre utslipp, slik som renseanlegg. Dette er et viktig premiss for å møte behov og krav fra våre kunder, investorer, ansatte, og øvrige. Kravene fra interessentene er viktig input som bidrar til å gi strategisk retning for konsernet og prioriterte tiltak. Effekten av tiltakene har positiv virkning på tvers av verdikjeden.
Det er ansatte og deres ekspertise som representerer vår primære immaterielle ressurs. Vi samarbeider med skoler for å tiltrekke oss nødvendig og ønsket kompetanse og arbeidskraft. Dette er avgjørende for å holde vår organisasjon rustet til å møte fremtidens krav og teknologiske muligheter. Vi rekrutterer internt og eksternt, og tilbyr et bredt spekter av karrieremuligheter ved våre lokasjoner. For informasjon om antall ansatte fordelt på selskapets geografiske lokasjoner, se Tabell 19 og tabell 20 for ansatte fordelt på kjønn og land, side 53.
Vi oppnår langsiktige leverandørforhold gjennom målrettet utvikling av leverandørforhold med strategiske partnere på tvers av vår verdikjede, for å sikre leveranse av trevirke og andre kritiske råvarer. Vi har samarbeidet med de fleste av våre viktigste leverandører i en årrekke. Byggma sin businessmodell og verdikjede er illustrert i figur 6 Byggmas overordnede verdikjede.
All produksjon av byggevarer foregår i Norge og Sverige ved fabrikker heleid av Byggma. Lamper designes og utvikles av Byggma, men produseres i Asia. Hovedsakelig Kina. Denne forretningsmodellen gjør det mulig for Byggma å være tett på verdikjeden og ha kontroll over produksjonen av varene vi setter på markedet. Dette sikrer oss, våre kunder og våre leverandører stabile og trygge leveranser over tid.
Figur 6 Byggmas overordnede verdikjede
ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter
Samhandling med interessenter er viktig for Byggma. Dialog med våre interessenter tilføyer interne og eksterne perspektiver som er viktige for å utvikle bærekraftige løsninger som imøtekommer interessentenes behov, samtidig som vi opprettholder vår posisjon som en av Norges lendende leverandør av byggevareløsninger. I 2024 gjennomførte Byggma en større interessentkartlegging for konsernet, og var i dialog med utvalgte interessenter på tvers av verdikjeden som gav viktig input til vår dobbelt vesentlighetsanalyse. Involvering av Byggmas interessenter hjelper konsernet å forstå hva som forventes, hva som er viktig for interessenter, hvordan Byggma påvirker dem og hvordan Byggma kan bidra til å løse felles utfordringer. Byggma rådfører seg med berørte interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere vesentlige sosiale, helsemessige, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske påvirkninger knyttet til våre aktiviteter og forretningsrelasjoner. Innspill fra interessentdialoger har vært viktige for identifisering av IRO-er og videre i vesentlighetsvurderingen av disse. Det ble identifisert IRO-er som ikke tidligere har vært en del av vår risikokartlegging, mens enkelte IRO-er ble lavere eller høyere vektet på bakgrunn av dialogene. I 2025 har vi revidert IRO-ene og har jevnlig dialog med interessenter på tvers av verdikjeden vår.
Revisjonsutvalget og styret har blitt orientert om interessentanalysen og dets påvirkning på identifikasjon og vurdering av vesentlige IRO-er gjennom arbeidet i 2024/2025. Revisjonsutvalget og styret orienteres kontinuerlig i forbindelse med oppdatering av vår risikokartlegging. Oversikt over våre viktigste interessenter, hvordan vi samhandler og følger opp interessenter, samt hvorfor de er viktige for oss.
Selskapets nøkkelinteressenter er presentert i tabell 4 interessentinvolvering nedenfor.
Tabell 4 Interessentinvolvering
| Våre viktigste interessenter | Interessentdialog gjennom året | Hvordan vi følger opp gjennom året | Hvorfor de er viktige for oss |
|---|---|---|---|
| Ansatte | Medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøutvalg, ansattrepresentanter i styret, konsernutvalg. | Jevnlig dialog mellom arbeidsgiver, leder og ansatte med formål om å sikre ivaretakelse av ansattes behov og fremmer deres perspektiver. Dialogen sikrer at saker som behandles vil bli diskutert i relevante fora som ledermøter i den enkelte bedrift. | Ved å involvere de ansatte kan vi sammen nå våre ambisjoner om å være en attraktiv arbeidsplass og beholde engasjerte medarbeidere med verdifull kompetanse. De ansatte bidrar til å forbedre rutiner og fokusområder i konsernet. |
| Kunder | Kundedialog og oppfølging gjennom møter og besøk. Messestands på relevante arenaer, samt markedsundersøkelser. | Vi har bemannet kundesenter og vårt salgsapparat har ansvar for bestemte kunder og følger dem opp gjennom året. Det foreligger en messeplan for året hvor vi deltar for å møte kunder og vise våre produkter. Vi mottar markedsundersøkelser som sier noe om kunders oppfattelse av Byggma. | Den daglige kommunikasjonen med våre kunder fører til kontinuerlige forbedringer i våre rutiner og gir oss muligheten til raskt å tilby hjelp ved eventuelle avvik i leveranser. For å være relevante i kundenes liv, er det avgjørende at de ønsker å kjøpe våre produkter og tjenester. Dialogen med våre kunder om produktene og tjenestene vi tilbyr er essensiell for å nå vår visjon om å være en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger i Norden. Tilbakemeldinger fra kundene påvirker vår markedsstrategi og markedsplaner, og bidrar til å styrke vår posisjon i markedet. |
| Leverandører | Samhandlingsmøter og jevnlig leverandøroppfølging | Samhandlingsmøter og kontraktsmøter. Tett dialog med våre største leverandører, både årlig og ad-hoc.
| Godt samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå vår ambisjon om fornøyde kunder, redusert materialforbruk og reduserte klimagassutslipp. |
| Eiere og långivere | Generalforsamling, styremøter og ukentlig dialog med eiere. | Sender ut kvartalsrapporter og årsrapport med tilhørende børs- og pressemeldinger, og avholder generalforsamling og styremøter. Styreleder og konsernsjef er hovedaksjonærer i Byggma som sikrer løpende dialog. | Både eiere og långivere har stilt kapital til rådighet for virksomheten, og har rettigheter som påvirker styringen av selskapet. Styret gir innspill til implementering av bærekraftsstrategi. |
| Samfunnet | Vi er medlem av lokale næringsforeninger. Har dialogmøte med naboer, og myndigheter har gitt oss konsesjonskrav som vi har tett dialog om. | Vi deltar på næringsforeningenes tilstelninger og har møter med naboer når det foreligger behov. Vi rapporterer måling til statsforvalteren årlig og overvåker prosesser for å avdekke eventuelle avvik, som så rapporteres til Statsforvalteren. | Næringsforeningen er et bindeledd mellom næringsliv og offentlige myndigheter og bidrar til næringsutvikling og skaper vekst i bygdas næringsliv. Informasjonsmøter med våre naboer og samfunnet rundt fabrikkene våre skal bidra til at de blir trygge på at våre utslipp ikke er skadelig for dem og for miljøet. |
| Naturen | Sertifiseringer (ISO og PEFC/FSC) og leverandøroppfølging. | Vi fører klimaregnskap Scope 1 og Scope 2. Vi revideres av tredjepart på våre sertifiseringer, og gjennomfører risikovurderinger. Vi stiller krav til leverandører i våre etiske retningslinjer. | Naturen er en «silent stakeholder» som ikke direkte kan representere sine interesser. Vi er likevel helt avhengig av naturen for at vi skal få tilgang på vår viktigste råvare, trevirke. Derfor ser vi på naturen som en viktig interessent. |
ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
I 2024 gjennomførte Byggma en omfattende dobbel vesentlighetsanalyse for å tilpasse seg ESRS-kravene. Denne ble revidert og oppdatert i 2025. Vurderingen involverte engasjement fra interessenter gjennom samtaler og eksterne rapporter. Byggma evaluerte også økonomiske risikoer og muligheter knyttet til bærekraftspørsmål. Dette resulterte i 27 identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) i konsernet. IRO-ene vurderes årlig og er presentert for styret. Ved revisjon av bærekraftsstrategien sørger vi for at relevante IRO-er er inkludert.
I tabell 5 er alle vesentlige IRO-er listet opp. De vesentlige IRO-ene, og deres forbindelser tilhørende policyer, tiltak og mål er ytterligere beskrevet og presentert i de respektive temastandardene.
Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma
Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger i Norden. Våre strategiske målsettinger omhandler blant annet vekst, bærekraft, innovasjon, og HMS. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessen, samt miljø og bærekraft. Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter påvirker hvordan vi utvikler og tilpasser vår forretningsmodell og strategi.
Vi har fokus på byggevarer produsert med råvarer med lavere CO2-utslipp og optimalisering av våre produkters påvirkning på tvers av verdikjeden. Byggma ønsker å være ledende på vårt felt og levere klimavennlige produkter, noe som former våre prioriteringer, spesielt når det gjelder å håndtere klimarelaterte påvirkninger gjennom samarbeid med forskningsmiljø, kunder og leverandører. Det strategiske fokuset krever stadig utvikling av kompetanse og innovasjon.
Trygge arbeidsplasser med fokus på HMS og medarbeideres trivsel inngår som et samlet punkt i strategien og er en viktig føring for arbeidet i konsernet. Ivaretakelse av disse områdene er vesentlige for å drive et sunt og trygt konsern i vekst.
ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Dobbel vesentlighetsanalysen for å identifisere, vurdere, prioritere og overvåke Byggma sine potensielle og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter på mennesker, miljø og styringsmessige forhold fulgte en firetrinnsprosess; 1) forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede, 2) identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er), 3) vurdere påvirkning, risiko og muligheter, og 4) vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier.
Konsernets vurdering er basert på og tar hensyn til flere nøkkelantakelser, inkludert stabiliteten til gjeldende regulatoriske krav og fremtidige markedsforhold. I tillegg benyttet vi et og samme scoringsverktøy for alle IRO-er som kommer fra samtlige datterselskaper i konsernet.
1) Forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede
Byggma har identifisert og vurdert påvirkning, risiko og muligheter i selskapets verdikjede oppstrøms, nedstrøms og i egne operasjoner. Verdikjeden presentert i ESRS 2 SBM-1, side 11 er kompleks, og det vil være aspekter utenfor vår kontroll og kjennskap. For å sikre en grundig oversikt startet Byggma identifiseringsprosessen med å kartlegge relevante interessenter på tvers av verdikjeden basert på en vurdering av selskapets geografiske tilstedeværelse, verdikjede, eksisterende interessentengasjement og potensiale og omfang av påvirkning. Prosessen ga en tydelig indikasjon på interessentområder og hvilke ESRS temaer som selskapet berører ved sin virksomhet og forretningsforbindelser. De inkluderte interessentene samsvarer med hva som er presentert i ESRS 2 SBM-2, og inkluderer blant annet kunder, transportører, leverandører, eiere, ansatte, naboer, kommune og styremedlemmer.
Kommunikasjonen tok sted i form av jevnlig dialog, intervjuer og utvidete workshops. I tillegg har miljørapporter og offentlig informasjon i tillegg til arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, sertifiseringsorganet PEFC, interesseorganisasjoner for natur og bransjeforeninger bidratt i tilstrekkelig innsikt.
Vesentlighetsvurderingen tar også hensyn til, og legger særlig vekt på, operasjoner i geografiske lokasjoner med forhøyet risiko, heriblant Kina, hvor produksjonen av belysning foregår. Vi opprettholder tilsyn med menneskerettighetshensyn i vår globale forsyningskjede gjennom spørreskjemaer, i tillegg til tredjepartsrevisjoner i Kina. Dette gir oss innblikk i hvilke områder som er av interesse for Byggma relatert til arbeidere i verdikjeden, og hvilke områder som krever ytterligere oppfølging.
2) Identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er)
Alle selskap i konsernet utarbeidet og identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for sine respektive selskap basert på input og informasjonstilgangen som ble opparbeidet fra steg 1. Alle IRO-ene, ble deretter sammenstilt og konsolidert for Byggma. Bruttolisten over IRO-er ble videre spisset, og vurdert om de var relevante på ny. Som utvidet del av steg 1, men også for å kvalitetssikre den allerede indentifiserte informasjonen og formuleringer i steg 2, ble følgene forhold tatt et utvidet og ytterligere hensyn til:
Global politisk uro
De siste årene har det vært en økning i komplekse geopolitiske utfordringer som delvis har, og kan føre til, verdensomspennende mangel på energi og råvarer som direkte påvirker produksjonsplanlegging og logistikk i forsyningskjeden til Byggma.
Klima og miljødrevne brudd
Ekstreme værhendelser i form av flom, hetebølger og branner har utviklet seg med alarmerende og voksende frekvens de siste årene, og påvirker forsyningskjeder i prosessen, hvilket utgjør en stor risiko for Byggma. Dersom flere forhold som dette skulle inntreffe, vil det være kritisk for Byggma å ha tilgang på flere aktører, hvilket bidrar til flere muligheter og en utvidet leverandørkjede.
3) Vurdere påvirkning, risiko og muligheter
Alle påvirkninger, risikoer og muligheter som ble identifisert og formulert i steg to ble deretter tatt med videre for å uniformere en faktisk score for sammenligning og videre vurdering. For påvirkningsvesentlighet for negative påvirkninger evaluerte vi identifiserte IRO-er fra steg 2 basert på deres alvorlighetsgrad (skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) sammen med sannsynligheten for at de oppstår. For positive påvirkninger, utelates faktoren for uopprettelighet. For finansiell vesentlighet av risikoer og muligheter, vektes omfang av effekt og sannsynlighet. Vi anvendte en scoringsmatrise på 1-5 for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er for hver faktor i alvorlighetsgraden og for sannsynligheten for at påvirkningen, risikoen og muligheten oppstår. Dette gir hver enkelt IRO en unik score, som deretter ble vurdert opp mot terskelverdiene satt i steg 4. Vi la til grunn at ved potensielle negative påvirkninger på menneskerettighetene, skulle alvorlighetsgraden av påvirkningen veie tyngre enn sannsynligheten for at den inntreffer.
I vurderingsprosess vurderte vi også eksplisitt hvordan våre identifiserte påvirkninger og avhengigheter kunne føre til risikoer og muligheter. Effektene vi vurderte inkluderte direkte finansielle påvirkninger (inntekter, kostnader), operasjonelle påvirkninger (forsyningskjedeforstyrrelser, produksjon) og omdømmepåvirkninger (markedsposisjon, interessentrelasjoner).
Ved scoring av IRO-er har konsernet gått ut fra blant annet eksisterende risikovurderinger, fremtidsutsikter, markedskjennskap, og innsikt i selskapets aktiviteter. Vi vurderte også geografisk plassering av egne produksjonslokasjoner og eksterne produksjonslokasjoner i fastsettelse av scorene. Et eksempel på dette er Huntonit AS og Forestia AS sin tilknytning til nærliggende vann.
Risikofaktorer som tilgang til råvarer, geopolitiske endringer, omdømme, avhengighet til kunder og leverandører, utslipp til omgivelsene, transport og leveringstider, ansatte og tilgang på arbeidskraft var også vurderingsmomenter i fastsettelse av scorene.
Ved vurdering av finansiell påvirkning har Byggma tatt utgangspunkt i resultatene og vurderingene gjort i påvirkningsanalysen og vurdert disse om de kommer fra en avhengighet eller påvirkning. Her vurderes omfanget av påvirkning på det finansielle i Byggma for eksempel økonomiske sanksjoner og krav fra EU, kostnad av å implementere systemer, muligheter for økt salg, markedstrender og omdømme, kostnad for innsatsfaktorer, transportutfordringer, miljøforurensing og kostnadsomfanget for gjenoppretting, fagforeninger og interesseorganisasjoners påvirkning, kompetanse, person- og arbeidsvern med mer.
4) Vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier
Alle IRO-ene med hver sin unike score ble deretter tatt inn i siste og avsluttende steg, hvor vurderingskriterier ble fastsatt. Byggma benyttet en binær kvantitativ vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala, for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er. Vi har valgt å sette høyeste score når vi slår sammen selskapene for å være konservative. Videre har vi gjennomført en kvalitativ vurdering for å sikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er nærliggende den kvantitative terskelverdien.
Resultatet av dobbel vesentlighetsanalysen er oppsummert i ESRS 2 SBM-3 på side 14. Analysen identifiserte til sammen 8 vesentlige ESRS-standarder og 27 vesentlige temaer på sub- og sub-sub-nivå. Av disse gjelder 17 vesentlige negative påvirkninger og 1 vesentlig positiv påvirkning. Når det gjelder finansiell vesentlighet, er det 5 negative finansielle risikoer og 4 finansielle muligheter. Vi vurderer at dette gir et godt og balansert bilde av Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Revisjonen av IRO-ene i 2025 viste samme resultat, med noe justering av beskrivelse og tidshorisont relatert til påvirkning.
Dobbeltvesentlighetsprosessen og dens tilhørende risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. I tillegg vil det etableres internkontroll og styret vil orienteres løpende om risikobildet endrer seg.
ESRS 2 E1 IRO-1
Byggmas prosess for dobbel vesentlighetsanalyse er beskrevet innledningsvis i ESRS 2 IRO-1 og de samme metodene, forutsetningene og verktøyene er også benyttet for å identifisere og vurdere vesentlige IRO-er tilknyttet klimaendringer.
Byggma gjør en systematisk vurdering av kilder til klimagassutslipp, på tvers av selskapets operasjoner og verdikjede, for å identifisere både direkte og indirekte utslipp som bidrar til selskapets totale klimagasspåvirkning. Utslipp tilknyttet scope 1 og scope 2 er vurdert og identifisert fra direkte rapportert aktivitets og innkjøpsdata. I tillegg har vi vurdert vår nåværende og potensielle klimapåvirkning basert på tidligere kjent negativ effekt, forventet utvikling og omfang. For handelsvarer produsert i Asia, hvor vi har begrenset innsyn, støtter selskapet seg på forskning som indikerer betydelig bruk av ikke-fornybare energikilder, se E1-5 for nærmere beskrivelse om selskapets energiopprinnelse.
Byggma har i 2025 implementert et nytt leverandør- og bærekraftsoppfølgingssystem som sikrer et fullverdig og fullstendig klimagassregnskap for Byggma som også inkluderer scope 3.
Fysiske klimarelaterte risikoer
Våre risikovurderinger fokuserer på å identifisere sårbarheter på tvers av våre operasjoner og forsyningskjede. Disse er vurdert på kort-, mellomlang- og langsiktige klimarelaterte hendelser som kan påvirke Byggma direkte eller indirekte i form av selskapets eiendeler, men også forretningsaktiviteter og hvordan selskapet kan operere fremover. Fysiske klimarelaterte risikoer som er vurdert inkluderer blant annet ekstreme værhendelser, vannmangel og forstyrrelser i forsyningskjeden som invadering av uønskede arter. Vi har også vurdert hvordan tilgang og etterspørsel kan påvirke Byggma på sikt hvis flere aktører går over til samme innsatsfaktorer som resultat av klimaendringer i deres verdikjede.
Overgangsrisiko og muligheter
For overgangsrisiko og muligheter har vi hatt fokus på regulatoriske og markedsendringer, som lovendring og forbrukertrender, som kan påvirke våre operasjoner og verdikjede. Ved identifikasjon av overgangsrisiko identifiserte vi regulatoriske endringer, klimaendringer, kunde og forbrukerkrav som primære overgangsdrivere, hvilket også samsvarer med resultater fra interessentdialoger, presentert i SBM-2, hvorav kunders krav til produkters globale oppvarmingspotensial øker, særlig fra det offentlige. Overgangsdriverne ansees som både en overgangsrisiko og mulighet. Endringer i krav kan kreve en omstilling både for Byggma, men også resten av bransjen som kan føre til fordeler for Byggmas produktportefølje dersom selskapet evner å omstille seg raskt og oppnå konkurransefortrinn.
Strategisk integrasjon og veien videre
Byggma vil videreutvikle vårt rammeverk for styring av påvirkning, risiko og muligheter i konsernet for å forbedre vår evne til å identifisere og vurdere fysiske og overgangsrisikoer. Resultatene vil løftes frem for konsernledelse og styret i Byggma.
ESRS 2 E2 IRO-1
Byggmas prosess for dobbel vesentlighetsanalyse er beskrevet innledningsvis i IRO-1. Vesentlighetsvurdering følger etablerte miljøprinsipper og inkluderer alle forurensningsrelaterte underemner; luft-, vann- og jordforurensning, stoffer som gir grunn til bekymring og svært alvorlig bekymring, og mikroplast. For å identifisere faktiske og potensielle forurensningsrelaterte påvirkninger, samt risikoer og muligheter, gjennomførte vi en vurdering av våre produksjonssteder og forretningsaktiviteter på tvers av vår verdikjede. Som produsent er vi underlagt strenge krav fra myndigheter knyttet til utslipp fra våre prosesser og er forelagt utslippstillatelser ved et par produksjonsenheter. Disse ligger til grunn i vurdering av luftforurensning, stoffer som gir grunn til bekymring og stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring. Mikroplast er vurdert på bakgrunn av kunnskap om mikroplast i naturen.
Byggma har gjennomført konsultasjoner og er i dialog med interessenter som leverandører, naboer, myndigheter og kunder som er påvirket av våre operasjoner og tilhørende utslipp, for å redusere vår negative påvirkning knyttet til forurensning for bedre å forstå deres forurensningsrelaterte bekymringer og vår potensielle påvirkning på miljøet. For nærmere beskrivelse se ESRS 2 SBM-2.
ESRS 2 E3 IRO-1
Byggma har i forbindelse med arbeidet med dobbel vesentlighetsvurdering gjennomført en kartlegging av konsernets eiendeler og aktiviteter for å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, samt risikoer og muligheter knyttet til vann og marine ressurser, både i egen virksomhet og i oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Gjennomgangen ble utført som del av trinn 1 i ESRS 2 IRO-1, og inkluderte bruk av interne analyser, dialog med relevante fagpersoner i konsernet, samt vurderinger av bransjespesifikke forhold. Prosedyrene tilknyttet IRO-ene som ble identifisert E3 Vann og marine ressurser, har derfor fulgt samme metode, forutsetninger og verktøy som presentert i ESRS 2 IRO-1. Det er ikke gjennomført særskilte høringer med eksterne interessenter, inkludert lokalsamfunn, utover hva som er nevnt ovenfor og hva som er presentert under ESRS 2 SBM-2.
ESRS 2 E4 IRO-1
Byggma har gjennomgått potensielle biodiversitets- og økosystemrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter på tvers av våre operasjoner og verdikjede. Gjennomgangen bygger på samme metode, forutsetninger og verktøy som ble presentert under ESRS 2 IRO-1. I dobbel vesentlighetsanalysen ble tilstand på økosystem, klimaendringer, avskoging, tap av biodiversitet, og potensialet for invadering av uønskede arter vurdert. Overgangsrisiko ble vurdert relatert til potensielle regulatoriske endringer knyttet til biodiversitetsbeskyttelse, og fysiske risikoer fra invadering av uønskede arter som kunne påvirke vår forsyningskjede. Vi har inkludert og konsolidert med relevante interessenter i nærområder, samt silent stakeholder innen miljø og klima for å identifisere vesentlige temaer. Byggma vurderte også egen avhengighet til innsatsfaktorer sensitive for endring i biologisk mangfold og økosystemer. I tillegg har vi vurdert systemrisikoer ved endringer i økosystemtjenester og deres påvirkning på vår operasjonelle effektivitet.
Byggma har ikke identifisert å ha produksjonssteder i egne operasjoner eller i verdikjeden, i eller i nærheten av, områder med sårbart biologisk mangfold. Vi har heller ikke identifisert aktiviteter som fører til forringelse av habitater eller habitater for arter samt forstyrrelse av de artene som det er utpekt et verneområde for, og det er derav konkludert med at det heller ikke er nødvendig å gjennomføre tiltak for å begrense tap av biologisk mangfold.
Overordnet risiko knyttet til biologisk mangfold og økosystemer har vært en viktig risiko for Byggma å håndtere og vi sikrer at produkter kommer fra ansvarlig forvaltede skoger, og bidrar til å forhindre avskoging, med sporing gjennom hele verdikjeden. Vi sikrer hele verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms, ved å sertifisere oss med PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) eller FSC (Forest Stewardship Council). Vi benytter oss kun av leverandører som er sertifiserte eller som er kontrollerte. Vi sørger for at vi kun setter sertifiserte trebaserte produkter ut på markedet, og merker alle våre dokumenter med PEFC sertifikat.
ESRS 2 E5 IRO-1
Byggma har gjennom vår vesentlighetsanalyse vurdert våre aktiviteters potensielle påvirkning, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi på tvers av verdikjeden, fra oppstrøms til nedstrøms. Som produsent av byggevarer og belysning benytter konsernet betydelige volum av innsatsfaktorer til produksjon av varer. I prosessen har vi vurdert egne ressursstrømmer inn til Byggma og ressursstrømmer ut fra Byggma og generering av avfall fra egen drift og oppstrøms til byggeplassene. Hovedvekten av ressurser inn og ut kan materialgjennvinnes eller gå til forbrenning. For belysning kreves det enkelte metaller som det er krevende å utvinne, og som det er begrenset tilgang på, som kobber benyttet i elektriske ledninger.
Ved å innlemme sirkularitetspraksis i hele verdikjeden vår, kan vi redusere CO2-utslippene våre samtidig som vi bedriver ansvarlig avfallshåndtering. Byggma arbeider i dag med å øke vår utnyttelse av ressursbruk og forbedre avfallshåndtering i egne operasjoner og redusere avfallsmengden vi setter på markedet.
ESRS 2 G1 IRO-1
Byggma har etablert en strukturert og systematisk tilnærming til å identifisere og vurdere vesentlige bærekraftsforhold, inkludert spørsmål knyttet til god forretningsskikk. Som en integrert del av konsernets doble vesentlighetsvurdering er temaer som korrupsjon, bestikkelser, etisk forretningsatferd og overholdelse av lover og regler blitt vurdert gjennom hele prosessen, i tråd med beskrivelsen i ESRS 2 IRO-1 trinn 1–4.

