Kvartalsrapport 4. kvartal 2024Mennesker Grønn Innovasjon Teknologi

Salgsinntektene økte fra MNOK 571,4 i 4. kvartal 2023 til MNOK 574,4 i 4 kvartal 2024 tilsvarende en økning på 0,5%. Justert driftsresultat ble redusert fra MNOK 31,7 i 4. kvartal 2023 til MNOK 26,2 i 4. kvartal 2024.

I år er salgsinntektene redusert fra MNOK 2 223,0 i 2023 til MNOK 2 167,4 i 2024, tilsvarende en nedgang på MNOK 55,5 (2,5 %). Justert driftsresultat er redusert fra MNOK 203,1 i 2023 til MNOK 125,1 i 2024.

Byggevarebransjen opplever nå det svakeste markedet siden 2. verdenskrig. En viktig indikator på endring i markedets størrelse er boligprodusentenes publisering av antall solgte og igangsatte boliger. I de siste tolv månedene utgjør disse størrelsene henholdsvis 15.171 og 13.679 boliger. Det offisielle boligbehovet i Norge er 30.000 per år. Som for mange bransjer er det også i vår mange faktorer som internasjonal uro, renteøkninger og kraftig inflasjon som gjør at mange utsetter bygging av bolig. Det positive i dette bildet er at det underliggende behovet for boenheter er økende. Dette betyr at vi når vi har lavt salg av boliger som er langt under behovet, så øker den teoretiske ordrereserven kraftig. Dette vil på et senere tidspunkt gi et kraftig løft i bransjen. Vi synes det er et styrketegn med Byggmakonsernet at til tross for svært krevende markedsforhold så har konsernet en sunn lønnsomhet i kvartalet.

Aneta Lighting vokser stadig i det norske elektro- og installatørmarkedet, tar markedsandeler og opplever kraftig salgsvekst i et synkende marked. I 4. kvartal 2024 hadde Belysningssegmentet en salgsinntekt på MNOK 40,6 mot MNOK 37,0 i samme periode i fjor, og et driftsresultat på MNOK 2,1 mot MNOK 3,7 i samme periode i fjor. Aneta oppnår med dette en salgsvekst på 9,7 % og en driftsmargin på 5,2 % i kvartalet, og er et godt eksempel på at man kan slå markedet ved å jobbe smartere og hardere enn konkurrentene.

Huntonit og Forestia er to av verdens 22 første bedrifter som tar i bruk det offisielle opphavsmerket Made in Norway. Opphavsmerket er utviklet etter både norske og internasjonale forbilder som Swiss Made, New Zealand Made og Seafood from Norway, og skal gjennom å assosiere til positive norske verdier som bærekraft, ansvarlighet, like vilkår og vakker natur gi drahjelp i markedsføring og salg av norske produkter. Les mer om ordningen på Innovasjon Norge.

Pr. 31.12.2024 eier Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS 26,8 % av aksjekapitalen. Vi ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk, produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma.

Forestia investerte i 2022 i et 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Med dette kan våre kunder bestille og få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last. Dette er verdiøkende for Forestia og kundene, og i tillegg får vi en miljøgevinst gjennom mer effektiv transport av varer. I 2024 hadde vi en salgsvekst av kryssfinér- og OSB-plater på MNOK 43,7 (70,2 %) sammenlignet med 2023. Dette bekrefter at denne løsningen vi tilbyr er attraktiv hos våre kunder.

Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling og Forestia Ergospon opplever stadig økende salg i markedet. Disse dekorative interiørproduktene har høye enhetspriser og det økende salget av disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet. Se flere av produktene brukt i praksis i sesong 9 og 10 av TV-programmet Eventyrlig Oppussing.

Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp, og som samtidig er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. I 2024 øker Byggma satsningen på bærekraft og har blant annet ansatt en Bærakraftsdirektør. Se eget kapittel for bærekraft i denne kvartalsrapporten.

I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av tre avfallet. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister og næringsminister, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at tre avfall material gjenvinnes og lagrer CO₂ fremfor energi gjenvinnes hvor CO₂ hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstoff forsyninger fra sagbrukene. Det er nå iverksatt gode prosesser mot leverandørene av råstoff for å få gode, stabile og lange forsyningsavtaler til prosjektet.