Kvartalsrapport 4. kvartal 2024Mennesker Grønn Innovasjon Teknologi

“If we can make it now, we can make it anytime” – en tilpasset anvendelse av Frank Sinatras strofe fra “Theme From New York, New York”. Byggevaremarkedet er fortsatt preget av historisk lav aktivitet og dette gjenspeiles også i våre økonomiske resultater. Likevel går Byggma med driftsoverskudd i en periode med den laveste byggeaktiviteten siden 2. verdenskrig. Dette er et tydelig tegn på robusthet og vitner om at alle ansatte i Byggma er sitt ansvar bevisst, drar opp ermene og drar ekstra hardt i samme retning når det trengs. Det skal vi være stolte av!

CO₂-kompensasjon fungerer. CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet med kompensasjonsordningen er å redusere faren for karbonlekkasje.

Kull- og gasskraftverk slipper ut fossilt CO₂ og må derfor kjøpe CO₂-kvoter for å produsere strøm. Formålet er at utslipp av fossilt CO₂ skal ha en kostnad. Dette øker den marginale produksjonskostnaden for kraftverkene og så lenge gass og kull er de marginale strømkildene i Europa (noe de som regel fortsatt er) øker dermed også strømprisen i Europa (“CO2-påslaget”). Selv om vi produserer mest vannkraft (ikke-fossilt) i Norge smitter CO₂-påslaget over på strømprisen i Norge, spesielt i NO2, gjennom strømkablene. Dermed straffes norske bedrifter utilsiktet med høyere strømpris selv om den norske strømmen i all hovedsak ikke slipper ut fossilt CO₂. Formålet med CO₂-kompensasjonen er å kompensere (delvis) for denne straffen for at bedrifter og arbeidsplasser ikke skal flagge ut til områder med mindre streng klimapolitikk, med påfølgende økte utslipp (karbonlekkasje), pga svekket konkurransekraft som følge av økte energipriser. Ordningen er derfor ikke en subsidie, men en kompensasjon, og det er et lite plaster på et stort sår.

I 2022 gjennomførte Oslo Economics en analyse av de samfunnsøkonomiske effektene av kvotesystemet og kompensasjonsordningen. Den viste at kompensasjonsordningen vil medføre utbetalinger på ca. 100 milliarder kroner i perioden 2021-2030. Motstykket er økte inntekter til staten fra kvotesalg (ca. 39 milliarder kroner) og økt utbytte fra og skatt på kraftprodusenter som følge av økt strømpris pga. CO₂-påslaget (ca. 593 milliarder). Kostnader til CO₂-kompensasjon utgjør altså ca. 16 % av de økte inntekten til staten. Kompensasjonsordningen er en treffsikker ordning for å dempe de mest uheldige konsekvensene av kvotesystemet og tilfaller kraftforedlende og de mest konkurranseutsatte bedriftene.

Huntonit trenger damp til sin produksjon av trefiberplater og dampen kan genereres fra gasskjele eller elektrisk kjele. I 4. kvartal 2023 var Huntonit formelt sett ikke innenfor CO₂-kompensasjonordningen i Norge grunnet en feil av Miljødirektoratet og vi kunne dermed ikke legge til grunn CO₂-kompensasjon i vår produksjonsplanlegging. I 4. kvartal 2023 var derfor den effektive strømprisen for Huntonit høy sammenlignet med gass og det ble kjørt mer på gass som medførte et utslipp av 1971 tonn CO₂. I 4. kvartal 2024 var Huntonit innenfor ordningen og kunne legge til grunn CO₂-kompensasjon i sin produksjonsplanlegging. Dette medførte et utslipp på 601 tonn i perioden, altså en reduksjon på 1370 tonn eller 70 % sammenlignet med samme periode i fjor. Vi har også gjort kontrafaktiske beregninger for hele 2024 som viser tilsvarende effekt, med/uten CO₂-kompensasjon og alt annet likt. CO₂-kompensasjonordningen fungerer. En svekkelse eller fjerning av ordningen vil direkte og indirekte medføre økt utslipp og kraftig svekket overlevelsesevne for norsk industri som stor grad benytter fornybar energi, noe som er stikk i strid med rasjonalet bak og formålet med kvotesystemet.

Veien videre. Vi kan ikke styre markedet, men vi kan styre våre egne prioriteringer og handlinger, og derigjennom gjøre det bedre enn markedet og øke våre markedsandeler. Mens det i Norden nå bygges vesentlige færre boliger enn det er behov for bygges det opp en teoretisk ordrereserve i form av at det må bygges enda flere boliger den kommende tiden for å ta igjen etterslepet. De siste månedene har solgte boenheter oversteget igangsatte boenheter, og dette pleier å være en ledende indikator på at byggeaktiviteten vil ta seg opp fremover. Det er stadig flere tegn på at bunnen i markedet er nådd, men hvor raskt markedet normalisere seg er vanskelig å spå. Mens markedet tar sin tid på å komme tilbake gjør vi det vi kan for å forbedre oss og gjøre våre virksomheter klare for den oppgangen i etterspørsel som sannsynligvis vil komme.

Vi har mange gode maskiner og utstyr i Byggma, men det er menneskene som er den viktigste ressursen. Uten dere hadde ikke Byggma hatt den posisjonen vi har i dag. Takk for innsatsen i 2024. Jeg gleder meg til å fortsette og jobbe sammen med dere fremover!