Årsrapport 2024Mennesker Grønn Innovasjon Teknologi

Byggma ASA arbeider for å drive vår virksomhet på en økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig måte. Gjennom våre opplysninger søker vi å sikre åpenhet på bærekraftspørsmål som anses som vesentlige for Byggma. Byggmas bærekraftsrapport er utarbeidet i henhold til bærekraftsdirektivet (CSRD) for 2024. Vi har rapportert i tråd med de obligatoriske bærekraftsstandardene (ESRS) og EUs taksonomi for bærekraftig finans, og valgt å benytte oss av overgangsregler i samsvar med gjeldende regler fastsatt av Finansdepartementet.

Den kvalitative informasjonen og de kvantitative dataene som presenteres, er i henhold til de samme prinsippene som det konsoliderte finansregnskapet for 2024 til Byggma ASA og våre kontrollerte datterselskaper, inkludert relevante deler av verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms.

Alle datapunkter funnet i de tematiske standardene har blitt underlagt en dobbel vesentlighetsvurdering (DMA). For en detaljert beskrivelse av omfanget, metodikken og forutsetningene for vår DMA-prosess, se ESRS 2 IRO-1 (side 44). Byggma har ingen graderte eller følsomme opplysninger av vesentlighet som krever unnlatelse fra rapporten, jf. ESRS 1, seksjon 7.7 om klassifisert og sensitiv informasjon.

Arbeidet med rapporten legger et viktig grunnlag for videre satsing på bærekraft i konsernet. Vi vil fortsette å utvikle oss og forbedre strategier, mål og tiltak for å møte utfordringene vi står overfor på best mulig måte.

Byggma hadde mindre enn 750 ansatte i gjennomsnitt i 2024, og har dermed benyttet innfasingsmuligheten i henhold til ESRS 1, tillegg C og rapportert derfor iht. til kravene som stilles av ESRS 2 BP-2,17. For å oppfylle minimumskravene som stilles av ESRS 2 BP-17 for vesentlige temaer, hvor vi har benyttet innfasingsmuligheten, presenteres denne informasjonen løpende under følgende seksjoner i rapporten; E4 (side 73), S1 (side 89) og S2 (side 99). Oversikt over innfasingsmuligheter benyttet kan sees i tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma.

Vi har valgt å benytte innfasingskrav for å redusere rapporteringsmengden første rapporteringsår, samt i lys av at det vil være krevende å innhente god gjennomarbeidet data på områdene for 2024, særlig knyttet til deler av verdikjeden. Byggma anvender overgangsbestemmelsen spesifisert i ESRS 1 10.2 nr. 132 for rapportering av oppstrøms og nedstrøms verdikjedeinformasjon. For å innhente verdikjedeinformasjon har vi sendt ut spørreskjema for miljø- og menneskerettighetsspørsmål til leverandører, gjennomført revisjoner inkludert tredjepartrevisjon knyttet til sosiale forhold i Kina, og har tett dialog med leverandører. Innhenting av fullstendig verdikjedeinformasjon er begrenset av kompleksiteten i flerlags forsyningskjeder, mangel på standardiserte rapporteringssystemer, begrenset synlighet nedstrøms, og varierende rapporteringskapasitet hos leverandører. For å styrke innsamlingen av verdikjedeinformasjon vil vi forbedre leverandørvurderingsprosesser ved å implementere et nytt leverandøroppfølgingssystem i 2025.

Byggma har vurdert 8 av 10 ESRS-er som vesentlige for konsernet og våre operasjoner. Selv om konsernet ikke inkluderer alle temaene for 2024, er disse en del av risikokartleggingen vår.

Tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma

Det foreligger ingen stadfestet mål eller policyer for temaene ekskludert fra rapporten. Våre etiske retningslinjer signeres av alle våre leverandører og stiller krav for å møte noen av risikoene i verdikjeden. I tillegg foreligger det risikovurderinger. Byggma vil benytte tiden som kommer til å arbeide for å redusere risiko og påvirkning identifisert i 2024, tette gap og sikre god målbar data på tvers av selskapene i konsernet. Vi benytter vurderinger og estimater for rapportering av noen datapunkter der vi ikke har konkrete eller fullverdige data. Det opplyses løpende i rapporten hvor det er brukt estimater og hvilke usikkerheter som er knyttet til dette iht. til ESRS 2 BP-2, 11.

Byggmas styringsstruktur for bærekraft består av tre deler; ledelse, administrasjon og styret. Ledelsen, herunder konsernledelsen, har tilsynsansvar hvor administrasjonen, herunder bærekraftsteamet, utarbeider og følger opp IRO-er for konsernet. Styret har primærtilsyn for bærekraftsarbeidet. Illustrert i Figur 1 ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle nedenfor. Det er bærekraftsdirektøren, som del av konsernledelsen, som har ansvar for oppfølging og presentasjon av IRO-er for styret.

Figur 1 ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle

Byggma legger vekt på å sikre mangfold og representasjon i vår ledergruppe. Vi har en bred sammensetning av medlemmer i administrasjonen, ledelsen og kontrollorganene som vi ønsker skal sikre en god balanse mellom kjønn, alder, erfaring og geografisk spredning. Vi erkjenner at vi har et fåtall av kvinner i ledende stillinger, det gjenspeiles i lav andel kvinnelige ansatte som er i underkant av 12%. Dette er typisk for vår bransje. Et godt mangfold bidrar, alt annet likt, til bedre diskusjon og beslutningsprosesser. Byggma søker hele tiden å ha mest mulig kompetente ledelses- og kontrollorganer. Dette gjøres ved å rekruttere internt og eksternt, og tilby mulighet til kurs, videreutvikling og erfaringsdeling.

Når det gjelder ansvarsområder har vi retningslinjer for hvordan ulike roller og funksjoner skal utføres. Dette inkluderer etablerte rapporteringslinjer og ansvarsfordeling slik at vi kan håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter på en effektiv måte. Alle rapporterer til sin overordnet og ansvarsområdet er som hovedregel nedfelt i den enkeltes ansettelseskontrakt eller mandater. Dette gjør at rolleinnehaverne har god rolleforståelse som gir høy produktivitet. Korte beslutningslinjer og tydelig mandat gir flat struktur hvor beslutninger tas der kompetansen ligger, sammen med konsernsjef, og eventuelt styret hvor dette er aktuelt. Dette gjør at rolleinnehaverne opplever eierskap og at de har reell påvirkningskraft som er verdiskapende.

Vi har også mekanismer på plass for konsernledelsen, med støtte fra bærekraftsteamet og styret for å overvåke og evaluere fremdriften mot våre fastsatte mål for bærekraft og sosiale forhold. Status på disse følges løpende opp i salgsmøter hvor representanter fra konsern-, salgs- og markedsledelse deltar. For mål knyttet til selskapene evalueres disse gjennom minimum årlige gjennomganger i selskapsledelsen, også kalt Ledelsens gjennomgang. Status og fremdrift løftes som hovedregel frem ukentlig i driftsmøter og ledergrupper internt i selskapene. Byggmakonsernet består av flere ulike selskaper og det er naturlig variasjon i hvordan oppfølgingen finner sted i lys av størrelse og funksjon. 

I figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma nedenfor vises oversikt over rapporteringsstruktur i konsernet. 

Figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma

Konsernledelse

Byggma har en konsernledelse bestående av 6 personer, foruten konsernsjef er alle samlet ved hovedkontoret i Vennesla. I tillegg har vi en felles salgs- og markedsledelse i konsernet, som sammen med administrerende direktører i hvert selskap aktivt deltar i og driver beslutningsprosesser sammen med konsernledelsen. Konsernledelsen fungerer som Byggma sin ledergruppe. I denne gruppen har alle ledelsesansvar. Medlemmene i ledergruppen består av 17% kvinner og 83% menn, og alle er ansatt i Byggma sine datterselskaper. Ledergruppen blir informert om Byggma sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ved behov.

Konsernledelsen innehar kompetanse fra nasjonal og internasjonal sektor for byggevarer og annen type prosessindustri. Kompetansen er knyttet til erfaring og utdannelse fra både offentlig og privat virksomhet innen IT, revisjon, økonomi, bærekraft, logistikk og vareforsyning, forretningsutvikling og prosessindustri. Les mer om dette på side 9.

Verdiskapningen i konsernet foregår i all hovedsak i produksjonsprosessene i fabrikkene, og ledelsen i datterselskapene, samt salgsledelsen og markedsledelsen, er således i praksis en forlenget arm av konsernledelsen. Salgs-, markeds- og fabrikkledelsen er spredt i Norge og Sverige, og fungerer som støtte-funksjoner til konsernledelsen. Ansatte i støttefunksjonene har lang fartstid fra ulike roller og selskap i Byggmasystemet med kompetanse fra blant annet prosessindustri, automasjon, marked og salg.

For å sikre at vi har nødvendig kompetanse innen bærekraft har Byggma blant annet ansatt en ​     ​bærekraftsdirektør, og det er bærekraftsdirektøren som er ansvarlig for å håndtere identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for konsernet. Bærekraftsdirektøren evaluerer jevnlig om ledelsen, administrasjon og styret har den nødvendige kompetansen på bærekraftsområdet, eller om det er behov for å utvikle denne. Konsernledelsen har ansvar for kontroll og oppfølging av uttalte mål for konsernet, mens det er administrerende direktør i hvert selskap som har overordnet ansvar for oppfølging og kontroll av selskapets målsettinger, strategier og planer.  

Bærekraftsteam

Representanter fra hvert selskap, samt representant fra økonomi i konsern, inngår i konsernets bærekraftgruppe ledet av bærekraftsdirektøren, totalt 11 medlemmer hvorav 3 har ledelsesansvar og 8 ikke har ledelsesansvar. Medlemmene er ansatt i Byggma sine datterselskaper og gruppen fungerer som administrasjonen til Byggma. I administrasjonen er kjønnsfordelingen 18% kvinner og 82% menn. Bærekraftsteamet har relevant erfaring tilknyttet selskapets sektorer, produkter og geografiske lokasjoner via deres roller i konsernet innen henholdsvis bærekraft, økonomi, HMS, kvalitetsledelse, IT, HR, produksjon, ledelse og teknisk ledelse. Gruppen skal styrke vår evne til å ta velinformerte beslutninger og det er derfor et viktig premiss at gruppen er dynamisk og endres ved behov for å til enhver tid dekke gjeldende behov. Medlemmene får opplæring ved behov og mulighet til å delta på kurs og webinarer for å øke kompetansen. Gruppen er nyopprettet, og tverrfagligheten i gruppen øker sannsynligheten for at viktige områder blir belyst og drøftet fra flere ulike perspektiv. Geografisk spredning og overordnet kompetanse sees i figur 3 bærekraftsteamet.

Figur 3 bærekraftsteamet

Bærekraftsdirektøren rapporterer direkte til konsernsjef og orienterer styret på relevante bærekrafttemaer. Stillingen ble opprettet høsten 2024 og bærekraftsdirektøren vil orientere styret minimum en gang i året for å sikre at styret, i tillegg til administrasjonen og ledelsen, har nødvendig kompetanse knyttet til Byggma sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. 

Styret

Byggma på konsernnivå har 8 styremedlemmer og 6 varamedlemmer. Blant styrets 8 medlemmer har 5 ledelsesansvar. Tre av styrets medlemmer er ansattrepresentanter uten ledelsesansvar.  Figur 4 Styret i Byggma viser kjønnsfordeling og andel uavhengige styremedlemmer. Inkludering av uavhengige medlemmer i våre styrende organer styrker vår evne til å ta objektive og velinformerte beslutninger. Styret har i tillegg 6 varamedlemmer, alle menn. 

Figur 4 Styret i Byggma

Tabell 2 Styremedlemmer fordelt på kjønn

Byggma har fokus på at våre styremedlemmer har den nødvendige kompetansen fra ulike sektorer og markeder som gir selskapet et godt utgangspunkt til å håndtere utfordringer og muligheter. Styremedlemmene har erfaring på tvers av selskapets geografiske lokasjoner for ulike typer industri som næringsmiddelindustri, prosessindustri og kjøretøyindustrien, samt innen IT, juss, markedsføring og ledelse, logistikk og analyse. Flere styremedlemmer har erfaring fra Byggmakonsernet. I april 2024 gikk hovedeier og administrerende direktør over i ny rolle som administrerende direktør i Norske Skog og tok over rollen som styreleder i Byggma mai 2024. 

Styrets kjønnsfordeling, geografisk representasjon og erfaring gir et bilde av hvordan vi jobber for å opprettholde en inkluderende og kompetent ledelse i Byggma. 

Revisjonsutvalg

Byggma har et revisjonsutvalg som fungerer som en støttefunksjon til styret, med formål å være et saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon når det gjelder bærekrafts- og regnskapsrapporteringen og effektiviteten i selskapets internkontrollsystem, og øvrig oppgaver som blir tildelt revisjonsutvalget i henhold til bestemmelsene nedfelt i instruks for styrets revisjonsutvalg.  

Forretningsetikk

Ansatte på alle nivåer, styremedlemmer, innleid personell, rådgivere og andre som handler på vegne av eller representerer Byggma er pliktig å følge våre etiske retningslinjer for god forretningsskikk. Gjennom vår leverandørgodkjenningsprosess signerer våre leverandører våre etiske retningslinjer. Konsernets etiske retningslinjer beskriver hvordan Byggma skal utføre våre forretningsaktiviteter og forventninger til personlig oppførsel og handlinger. Varsling er en del av de etiske retningslinjene. Det er ikke utarbeidet kursing for dette. Konsernsjefen er ansvarlig for at de etiske retningslinjene blir utarbeidet, vedlikeholdt, implementert og overholdt. Ledere på alle nivå har et spesielt ansvar for at sine medarbeidere og andre som opptrer på vegne av konsernet, gjør seg kjent med retningslinjene samt arbeider for og kontrollerer at de etterleves. De etiske retningslinjene godkjennes av styret i Byggma. Styret innehar kompetanse fra bransjer innen tredjepartsrisiko, kreditt og finansrisiko, advokatpraksis, og transaksjonsrådgivning.

Byggma har prosesser for behandling av bærekraftsrelaterte forhold. Hver uke samles bærekraftsansvarlige fra hvert selskap for å diskutere relevante bærekraftsforhold. Sammen med bærekraftsdirektøren og konserncontroller utgjør dette konsernets bærekraftsteam. Les mer om dette på side 34.

Konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene har hatt løpende dialog om risiko, muligheter og påvirkninger med relevans for konsernet. Bærekraftsdirektøren har brakt bærekraftsteamets vurderinger inn i styret høsten 2024. Disse ble justert noe i forbindelse med arbeidet med rapportering og tatt inn i styret på ny vinteren 2025. Aktsomhetsvurderinger ble signert av styret i Byggma sommeren 2024 etter gjeldende lovkrav i Åpenhetsloven. Styret får informasjon om aktsomhetsvurderinger løpende gjennom året og vil gjennomgå og signere ny aktsomhetsvurdering sommeren 2025, hvor IRO-er identifisert høsten 2024 inkluderes i aktsomhetsvurderingene. Ettersom arbeidet med identifisering av IRO-er, i henhold til dobbel vesentlighetsanalysen, ble gjennomført høsten 2024 vil konsernet arbeide frem hvordan vi fører tilsyn med foretakets identifiserte IRO-er og tilhørende policyer, tiltak og mål, de kommende årene. I forbindelse med kvartalsrapporteringen gjøres styret oppmerksom på eventuelle påvirkninger, risikoer og muligheter som har kommet frem. Byggmas ledelse og styre har i løpet av 2024 blitt presentert alle vesentlige IRO-er, fra selskapets dobbeltvesentlighetsprosess, presentert i ESRS 2 SBM-3, Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma. Byggmas ledelse vil i løpet av 2026 legge en plan for hvordan selskapene skal innlemme resultatet av identifiserte IRO-er inn i ulike beslutningsprosesser, og ved strategi implementering. Dette inkluderer forhold som risikostyring, beslutninger om større transaksjoner av vesentlig størrelse og hvorvidt ledelsen har vurdert avveininger i sin strategi som følge av sine vesentlige IRO-er.

Byggma har i liten grad innført insentivordninger eller godtgjøringspolicyer knyttet til bærekraftsforhold for ansatte, ledere i konsern eller i selskapene. Per i dag har én leder i ett av selskapene bonusordning knyttet til å redusere svinn fra fabrikken ned til en fastsatt prosent, som direkte kan relateres til bærekraftsforhold. Det vil si at den variable lønnen er knyttet til oppnåelse av bærekraftsmål. Målet som denne lederen blir målt opp mot er ikke et fastsatt mål for selskapet/konsernet som helhet, men et mål i ansettelseskontrakten. Formålet med dette målet er å øke fokus på å redusere svinnmengden fra produksjonen, som fører til redusert forbruk av råvarer og reduserte kostnader for Byggma. I 2024 oppnådde selskapet målet om svinnreduksjon og bonus ble utbetalt. Denne bonusen utgjorde 12,5 prosent av den ansattes bonusutbetaling i 2024.  

Insentivordninger og godtgjøringspolicy godkjennes av konsernsjef. Vi vurderer kontinuerlig hvordan bærekraftsmål kan integreres for å fremme bærekraftig praksis i hele konsernet. 

Tabell 3 erklæring om aktsomhetsvurdering viser hvor i bærekraftsrapporten man finner informasjon om vår aktsomhetsvurderingsprosess.

Tabell 3 Erklæring om aktsomhetsvurdering

Byggma etablerer prosesser for risikostyring av bærekraftrelaterte risikoer i forbindelse med bærekraftsrapportering parallelt med rapporteringen for 2024. Dette skal fremover sikre en koordinert tilnærming i konsernet, for å proaktivt og systematisk håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter som kan påvirke konsernets strategiske mål. Omfanget av risikostyringsprosessen og de interne kontrollene som utarbeides skal være fullt dekkene for alle selskaper og enheter i konsernet.

Gitt konsernets tilstedeværelse i flere jurisdiksjoner og markeder, med tilhørende kompleksitet i virksomhetsstrukturen, oppstår et risikobilde knyttet til å sikre både fullstendighet og konsistens i rapporteringen av bærekraftsrelaterte forhold. Videre er rapporteringen eksponert for risiko knyttet til nøyaktigheten i de konsoliderte dataene, særlig som følge av bruk av ulike systemer og datakilder, samt potensialet for feil i manuelle prosesser knyttet til datainnsamling og -registrering.

I forbindelse med bærekraftsrapporteringen har Byggma etablert flere risikoreduserende tiltak hvor blant annet representanter fra hvert selskap har diskutert alle IRO-er identifisert i samarbeid med innleid kompetanse fra eksterne konsulenter for å redusere risikoen for feil.

Selskapet har videre i arbeidet med bærekraftsrapporteringen for 2024, gjennom risikovurderinger, avdekket visse svakheter i datagrunnlaget – særlig knyttet til begrenset innsikt i oppstrøms verdikjeder innen belysningsvirksomheten. Disse innsiktene vil fremover integreres i interne funksjoner og prosesser gjennom målrettede tiltak for å styrke datainnhenting, validering, utvikle systemunderstøttelse og tydeliggjøre ansvar i relevante forretningsområder. Per 2024 foreligger det ikke et formalisert rammeverk for interne kontroller knyttet til bærekraftsrapportering, men dette er under utvikling. Bærekraftsdirektøren har det overordnede ansvaret for rapporteringsprosessen og for å sikre etterlevelse av gjeldende bærekraftsstandarder.

Risikovurdering

Byggma benytter en strukturert tilnærming til risikovurdering som omfatter identifisering, vurdering og prioritering av bærekraftsrelaterte risikoer, basert på vurdering av sannsynlighet og potensiell påvirkning. Risikoene vurderes etter en skala fra 1 til 5, og metodikken benyttes som grunnlag for prioritering av tiltak. Identifiserte finansielle bærekraftsrisikoer belyses deretter i driftsmøter per selskap når dette er relevant. Driftsmøter gjennomføres hver måned, foruten januar og juli.

Risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. Hvert selskap gjennomfører egne risikokartlegginger, som sammenstilles til en samlet vurdering på konsernnivå. Risikobilde og prioriterte områder for bærekraft identifiseres også gjennom konsernets doble vesentlighetsanalyse, og dekker risiko, muligheter og påvirkninger. I tillegg er konsernets tre største selskaper sertifisert i henhold til ISO 14001 og ISO 9001, som innebærer krav til systematisk risikokartlegging og tredjepartsrevisjoner.

Risikostyringsprosessen understøttes av et tverrfaglig bærekraftsteam bestående av representanter fra alle selskaper, konserncontroller og bærekraftsdirektør. Teamet møtes ukentlig, og konsernsjef deltar ved behov. Den overordnede risikovurderingen for konsernet koordineres av bærekraftsdirektøren, som også har ansvar for å sikre etterlevelse av relevante bærekraftsstandarder. Både konsernledelsen, gjennom bærekraftsteamet, og styret, gjennom revisjonsutvalget, holdes jevnlig informert om fremdriften i bærekraftsrapporteringen. Dette inkluderer identifiserte risikofaktorer og foreslåtte risikoreduserende tiltak.

Byggma har en overordnet bærekraftstrategi for konsernet som sammen med forretningsstrategien er grunnlaget for å drive innovasjon, fremme langsiktig vekst og skape verdi for alle interessenter. De overordnede strategiene belyser flere av våre vesentlige IRO-er og utgjør våre strategiske fokusområder. Bærekraftsstrategien vil revideres i 2025 og godkjennes i konsernledelsen og styret.

Figur 5 Byggmas bærekraftstrategi

Byggma er en av Norges ledende leverandører av byggevareløsninger, og designer, utvikler og produserer bærekraftige løsninger innen plater til vegg, gulv og tak, samt I-bjelker, dører og vinduer, og belysning for privat- og bedriftsmarkedet. Våre produksjonsenheter i Norge og Sverige leverer produkter hovedsakelig til markedet i Norden og England. Ingen av Byggmas produkter eller tjenester er forbudt i noen markeder. Byggma sine bærekraftsrelaterte mål knyttet til signifikante produkter, tjenester, kundesegmenter og forhold til interessenter er per 2024 ikke fastsatt, men vil utarbeides videre de kommende årene. Overordnet har selskapets bærekraftsstrategi og primære mål vært knyttet opp mot de utvalgte kategoriene av FNs bærekraftsmål som presentert i figur 5 Byggmas bærekraftstrategi.

Våre kunder stiller krav til bærekraftige produkter og forventer at vi arbeider for å redusere vår miljøbelastning og opptrer forsvarlig. Våre investorer krever langsiktig vekst i bærekraftige produkter gjennom innovasjon og effektivisering. Ansatte krever stabile jobber og utviklingsmuligheter, mens leverandører søker stabile partnerskap og samarbeid for å redusere vår felles miljøbelastning. Våre leverandører søker langsiktige leverandørforhold og strategiske partnerskap. Dette er svært viktig å opprettholde for Byggma da våre viktigste innsatsfaktorer inkluderer kompetanse, prosessteknologi og råvare fra nærliggende skog.

For å møte utfordringene knyttet til råvaretilgang, og vår bærekraftsstrategi, sertifiserer vi alt trevirke vi kjøper gjennom FSC eller PEFC, for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen. Vi arbeider med energieffektivisering, også med eksterne, for å redusere vårt energibehov. For utslipp samarbeider vi tett med nærliggende industri og andre i bransjen for å redusere utslipp til jord, vann og luft. I tillegg utvikler vi ny prosessteknologi og investerer i teknologi for å redusere våre utslipp, slik som renseanlegg. Dette er et viktig premiss for å møte behov og krav fra våre kunder, investorer, ansatte, og øvrige. Kravene fra interessentene er viktig input som bidrar til å gi strategisk retning for konsernet og prioriterte tiltak. Effekten av tiltakene har positiv virkning på tvers av verdikjeden.

Det er ansatte og deres ekspertise som representerer vår primære immaterielle ressurs. Vi samarbeider med skoler for å tiltrekke oss nødvendig og ønsket kompetanse og arbeidskraft. Dette er avgjørende for å holde vår organisasjon rustet til å møte fremtidens krav og teknologiske muligheter. Vi rekrutterer internt og eksternt, og tilbyr et bredt spekter av karrieremuligheter ved våre lokasjoner. For informasjon om antall ansatte fordelt på selskapets geografiske lokasjoner, se S1, Tabell 24 og tabell 25 for ansatte fordelt på kjønn og land, fra side 95.

Vi oppnår langsiktige leverandørforhold gjennom målrettet utvikling av leverandørforhold med strategiske partnere på tvers av vår verdikjede, for å sikre leveranse av trevirke og andre kritiske råvarer. Vi har samarbeidet med de fleste av våre viktigste leverandører i en årrekke. Byggma sin businessmodell og verdikjede er illustrert i figur 6 Byggmas overordnede verdikjede.

All produksjon av byggevarer foregår i Norge og Sverige ved fabrikker heleid av Byggma. Lamper designes og utvikles av Byggma, men produseres i Asia. Hovedsakelig Kina. Denne forretningsmodellen gjør det mulig for Byggma å være tett på verdikjeden og ha kontroll over produksjonen av varene vi setter på markedet. Dette sikrer oss, våre kunder og våre leverandører stabile og trygge leveranser over tid.

Figur 6 Byggmas overordnede verdikjede

Samhandling med interessenter er viktig for Byggma. Dialog med våre interessenter tilføyer interne og eksterne perspektiver som er viktige for å utvikle bærekraftige løsninger som imøtekommer interessentenes behov, samtidig som vi opprettholder vår posisjon som en av Norges lendende leverandør av byggevareløsninger i vårt segment. I 2024 gjennomførte Byggma en større interessentkartlegging for konsernet, og var i dialog med utvalgte interessenter på tvers av verdikjeden som gav viktig input til vår doble vesentlighetsanalyse. Involvering av Byggmas interessenter hjelper konsernet å forstå hva som forventes, hva som er viktig for interessenter, hvordan Byggma påvirker dem og hvordan Byggma kan bidra til å løse felles utfordringer. Byggma rådfører seg med berørte interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere vesentlige sosiale, helsemessige, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske påvirkninger knyttet til våre aktiviteter og forretningsrelasjoner. Innspill fra interessentdialoger har vært viktige for identifisering av IRO-er og videre i vesentlighetsvurderingen av disse. Det ble identifisert IRO-er som ikke tidligere har vært en del av vår risikokartlegging, mens enkelte IRO-er ble lavere eller høyere vektet på bakgrunn av dialogene.

Revisjonsutvalget og styret har blitt muntlig orientert om interessentanalysen og dets påvirkning på identifikasjon og vurdering av vesentlige IRO-er. Dette gjøres årlig i forbindelse med oppdatering av vår risikokartlegging. Oversikt over våre viktigste interessenter, hvordan vi samhandler og følger opp interessenter, samt hvorfor de er viktige for oss.

Selskapets nøkkelinteressenter er presentert i tabell 4 interessentinvolvering nedenfor.

Tabell 4 Interessentinvolvering

I 2024 gjennomførte Byggma en omfattende dobbel vesentlighetsanalyse for å tilpasse seg ESRS-kravene. Vurderingen involverte engasjement fra interessenter gjennom samtaler og eksterne rapporter. Byggma evaluerte også økonomiske risikoer og muligheter knyttet til bærekraftspørsmål. Dette resulterte i 27 identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) i konsernet. Alle IRO-ene er ikke direkte linket til konsernets bærekraftstrategi da den doble vesentlighetsanalysen ble gjennomført etter strategien ble implementert. Disse vil hensyntas ved neste strategioppdatering som vil gjennomføres 2025/2026.

Alle IRO-er er presentert for styret, første utkast skriftlig og senere oppdatering er kommunisert muntlig. I tabell 5 er alle vesentlige IRO-er listet opp. De vesentlige IRO-ene, og deres forbindelser tilhørende policyer, tiltak og mål er ytterligere beskrevet og presentert i de respektive temastandardene.

Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma

Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger i Norden. Våre strategiske målsetninger omhandler blant annet både vekst, bærekraft, innovasjon, og HMS. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessen, samt miljø og bærekraft. Disse målsetningene ble etablert i forkant av årets doble vesentlighetsanalyse. Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter påvirker hvordan vi utvikler og tilpasser vår forretningsmodell og strategi. Disse IRO-ene vil være med å forme strategi ved neste strategiprosess.

Vi har fokus på byggevarer produsert med råvarer med lavere CO₂-utslipp og optimalisering av våre produkters påvirkning på tvers av verdikjeden. Byggma ønsker å være ledende på vårt felt og levere klimavennlige produkter, noe som former våre prioriteringer, spesielt når det gjelder å håndtere klimarelaterte påvirkninger gjennom samarbeid med forskningsmiljø, kunder og leverandører. Det strategiske fokuset krever stadig utvikling i kompetanse og innovasjon.

Trygge arbeidsplasser med fokus på HMS og medarbeideres trivsel inngår som et samlet punkt i strategien og er en viktig føring for arbeidet i konsernet. Ivaretakelse av disse områdene er vesentlige for å drive et sunt og trygt konsern i vekst. Dette punket har vært stående siden strategien ble utarbeidet første gang i 2006.

Byggma har ikke vurdert de nåværende økonomiske virkningene av våre vesentlige risikoer og muligheter, eller de vesentlige risikoene og mulighetene, og om det er risiko for en vesentlig justering innen neste årlige rapporteringsperiode i det tilhørende regnskapet. Byggma har heller ikke vurdert de forventede økonomiske effektene av foretakets vesentlige risikoer og muligheter.

Byggma har per 2024 ikke gjennomført en egenstående resiliensanalyse, men relevante forhold har inngått som en del av selskapets identifikasjonsfase i tilknytning til arbeidet med ESRS IRO-1. Selskapet vil vurdere muligheten for å gjennomføre en egen resiliensanalyse i løpet av det kommende året, som en del av arbeidet med å utvikle en ny bærekraftsstrategi.

Byggma gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse fra oktober til desember 2024 med en hybrid tilnærming som kombinerte både bunn-opp og topp-ned vurderinger. Prosessen er i tråd med kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) fra desember 2023, og veiledning fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) (IG 1 Materiality Assessment) fra mai 2024. Den doble vesentlighetsanalysen for å identifisere, vurdere, prioritere og overvåke Byggma sine potensielle og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter på mennesker, miljø og styringsmessige forhold fulgte en firetrinnsprosess; 1) forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede, 2) identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er), 3) vurdere påvirkning, risiko og muligheter, og 4) vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier.

Selskapets vurdering er basert på og tar hensyn til flere nøkkelantakelser, inkludert stabiliteten til gjeldende regulatoriske krav og fremtidige markedsforhold. I tillegg benyttet vi et og samme scoringsverktøy for alle IRO-er som kommer fra samtlige datterselskaper i konsernet.

1) Forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede

Byggma har identifisert og vurdert påvirkning, risiko og muligheter i selskapets verdikjede oppstrøms, nedstrøms og i egne operasjoner. Verdikjeden presentert i ESRS 2 SBM-1, side 38 er kompleks, og det vil være aspekter utenfor vår kontroll og kjennskap. For å sikre en grundig oversikt startet Byggma identifiseringsprosessen med å kartlegge relevante interessenter på tvers av verdikjeden basert på en vurdering av selskapets geografiske tilstedeværelse, verdikjede, eksisterende interessentengasjement og potensiale og omfang av påvirkning. Prosessen ga en tydelig indikasjon på interessentområder og hvilke ESRS temaetikker som selskapet berører ved sin virksomhet og forretningsforbindelser. De inkluderte interessentene samsvarer med hva som er presentert i ESRS 2 SBM-2, og inkluderer blant annet kunder, transportører, leverandører, eiere, ansatte, naboer, kommune og styremedlemmer. Kommunikasjonen tok sted i form av jevnlig dialog, intervjuer og utvidete workshops. I tillegg har miljørapporter og offentlig informasjon i tillegg til arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, sertifiseringsorganet PEFC, interesseorganisasjoner for natur og bransjeforeninger bidratt i tilstrekkelig innsikt.

Vesentlighetsvurderingen tar også hensyn til, og legger særlig vekt på, operasjoner i geografiske lokasjoner med forhøyet risiko, heriblant Kina, hvor produksjonen av belysning foregår. Vi opprettholder tilsyn med menneskerettighetshensyn i vår globale forsyningskjede gjennom spørreskjemaer, i tillegg til tredjepartsrevisjoner i Kina. Dette gir oss innblikk i hvilke områder som er av interesse for Byggma relatert til arbeidere i verdikjeden, og hvilke områder som krever ytterligere oppfølging. De vesentlige temaene identifisert i steg 1 var utgangspunkt for videre evaluering i vesentlighetsprossessen for det som senere ble vesentlige temaer for regnskapsåret 2024.

2) Identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er)

Alle selskap i konsernet utarbeidet og identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for sine respektive selskap basert på input og informasjonstilgangen som ble opparbeidet fra steg 1. Alle IRO-ene, ble deretter sammenstilt og konsolidert for Byggma. Bruttolisten over IRO-er ble videre spisset, og vurdert om de var relevante på ny. Som utvidet del av steg 1, men også for å kvalitetssikre den allerede indentifiserte informasjonen og formuleringer i steg 2, ble følgene forhold tatt et utvidet og ytterligere hensyn til:

Global politisk uro

De siste årene har det vært en økning i komplekse geopolitiske utfordringer som delvis har, og kan føre til, verdensomspennende mangel på energi og råvarer som direkte påvirker produksjonsplanlegging og logistikk i forsyningskjeden til Byggma.

Klima og miljødrevne brudd

Ekstreme værhendelser i form av flom, hetebølger og branner har utviklet seg med alarmerende og voksende frekvens de siste årene, og påvirker forsyningskjeder i prosessen, hvilket utgjør en stor risiko for Byggma. Dersom flere forhold som dette skulle inntreffe, vil det være kritisk for Byggma å ha tilgang på flere aktører, hvilket bidrar til flere muligheter og en utvidet leverandørkjede.

3) Vurdere påvirkning, risiko og muligheter

Alle påvirkninger, risikoer og muligheter som ble identifisert og formulert i steg to ble deretter tatt med videre for å uniformere en faktisk score for sammenligning og videre vurdering. For påvirkningsvesentlighet for negative påvirkninger evaluerte vi identifiserte IRO-er fra steg 2 basert på deres alvorlighetsgrad (skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) sammen med sannsynligheten for at de oppstår. For positive påvirkninger, utelates faktoren for uopprettelighet. For finansiell vesentlighet av risikoer og muligheter, vektes omfang av effekt og sannsynlighet. Vi anvendte en scoringsmatrise på 1-5 for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er for hver faktor i alvorlighetsgraden og for sannsynligheten for at påvirkningen, risikoen og muligheten oppstår. Dette gir hver enkelt IRO en unik score, som deretter ble vurdert opp mot terskelverdiene satt i steg 4. Vi la til grunn at ved potensielle negative påvirkninger på menneskerettighetene, skulle alvorlighetsgraden av påvirkningen veie tyngre enn sannsynligheten for at den inntreffer.

I vurderingsprosess vurderte vi også eksplisitt hvordan våre identifiserte påvirkninger og avhengigheter kunne føre til risikoer og muligheter. Effektene vi vurderte inkluderte direkte finansielle påvirkninger (inntekter, kostnader), operasjonelle påvirkninger (forsyningskjedeforstyrrelser, produksjon) og omdømmepåvirkninger (markedsposisjon, interessentrelasjoner).

Ved scoring av IRO-er har konsernet gått ut fra blant annet eksisterende risikovurderinger, fremtidsutsikter, markedskjennskap, og innsikt i selskapets aktiviteter. Vi vurderte også geografisk plassering av egne produksjonslokasjoner og eksterne produksjonslokasjoner i fastsettelse av scorene. Et eksempel på dette er Huntonit AS og Forestia AS sin tilknytning til nærliggende vann. Risikofaktorer som tilgang til råvarer, geopolitiske endringer, omdømme, avhengighet til kunder og leverandører, utslipp til omgivelsene, transport og leveringstider, ansatte og tilgang på arbeidskraft var også vurderingsmomenter i fastsettelse av scorene.

Ved vurdering av finansiell påvirkning har Byggma tatt utgangspunkt i resultatene og vurderingene gjort i påvirkningsanalysen og vurdert disse om de kommer fra en avhengighet eller påvirkning. Her vurderes omfanget av påvirkning på det finansielle i Byggma for eksempel økonomiske sanksjoner og krav fra EU, kostnad av å implementere systemer, muligheter for økt salg, markedstrender og omdømme, kostnad for innsatsfaktorer, transportutfordringer, miljøforurensing og kostnadsomfanget for gjenoppretting, fagforeninger og interesseorganisasjoners påvirkning, kompetanse, person- og arbeidsvern med mer.

4) Vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier

Alle IRO-ene med hver sin unike score ble deretter tatt inn i siste og avsluttende steg, hvor vurderingskriterier ble fastsatt basert på kravene i ESRS 1, § 51. Byggma benyttet en binær kvantitativ vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala, for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er. Vi har valgt å sette høyeste score når vi slår sammen selskapene for å være konservative. Videre har vi gjennomført en kvalitativ vurdering for å forsikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er nærliggende den kvantitative terskelverdien.

Resultatet av dobbel vesentlighetsanalysen er oppsummert i ESRS 2 SBM-3 på side 42. Analysen identifiserte til sammen 8 vesentlige ESRS-standarder og 27 vesentlige temaer på sub- og sub-sub-nivå. Av disse gjelder 17 vesentlige negative påvirkninger og 1 vesentlig positiv påvirkning. Når det gjelder finansiell vesentlighet, er det 5 negative finansielle risikoer og 4 finansielle muligheter. Vi vurderer at dette gir et godt og balansert bilde av Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.

De endelig identifiserte IRO-ene fra firetrinnsprosessen ble utarbeidet av bærekraftsteamet og fremlagt for styret, konsernsjef og CFO i styremøte for godkjenning. 2024 var det første året hvor Byggma gjennomførte en dobbelt vesentlighetsanalyse og selskapet har videre lagt til rette for årlige internrevisjoner av den doble vesentlighetsanalysen for konsernet for å sørge for at vesentlige IRO-er oppdateres og nye vesentlige IRO-er identifiseres. For 2024 har Byggma hovedsakelig konsentrert seg om førsteledd i leverandørkjeden. Dobbeltvesentlighetsprosessen og dens tilhørende risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. I tillegg vil det etableres internkontroll og styret vil orienteres løpende om risikobildet endrer seg.

I vurderingen av vesentlighet for å identifisere hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) som er vesentlige for rapporteringsformål benyttes spesifikke terskler. Vi anvender en kvantitativ vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala for både påvirkninger, risikoer og muligheter. Videre har vi gjennomført en kvalitativ vurdering for å kvalitetssikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er nærliggende den kvantitative terskelverdien. For nærmere informasjon om overnevnte, se beskrivelse i ESRS 2 IRO-1.

Tabell 6 Oversikt over materielle opplysningskrav

Tabell 7 Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standarder som stammer fra annen EU-lovgivning