Årsrapport 2024Mennesker Grønn Innovasjon Teknologi

“If we can make it now, we can make it anytime” – en tilpasset anvendelse av Frank Sinatras strofe fra “Theme From New York, New York”. Byggevaremarkedet er fortsatt preget av historisk lav aktivitet og dette gjenspeiles også i våre økonomiske resultater. Likevel går Byggma med driftsoverskudd i en periode med den laveste byggeaktiviteten siden 2. verdenskrig. Dette er et tydelig tegn på robusthet og vitner om at alle ansatte i Byggma er sitt ansvar bevisst, drar opp ermene og drar ekstra hardt i samme retning når det trengs. Det skal vi være stolte av!

Økt satsning på bærekraft i Byggma. I 2024 trappet Byggma opp satsningen innen bærekraft og ansatte en Bærekraftsdirektør som er dedikert til oppdraget. 2024 er også det første året vi rapporterer etter EUs bærekraftsdirektiv, CSRD, som en av få aktører i byggevarebransjen i Norden.

Bærekraft vektlegges stadig mer av Byggmas interessenter herunder egne ansatte, kunder og det offentlige. Dette er en positiv utvikling for Byggma som har en produktportefølje med overvekt av produkter som er laget av fornybare materialer, nemlig tre. Derfor kan vi utnytte dette til å styrke vår konkurransekraft i markedet.

Det er viktig at vi bygger mer med trebaserte byggevarer og mindre med andre materialer som ikke er fornybare. Da bindes karbonet i skogen og i bygg i mange år. Alternativet er at karbonet i skogen slippes ut i atmosfæren ved at hogstmoden skog blir stående og råtne, blir brent eller ødelagt av naturkatastrofer. Ifølge SBB står det nå 33 % mer skog i Norge enn for 15 år siden. Dette er en farlig trend. Når et nytt tre vokser opp “spiser” det CO₂ og halvparten av treets tørrvekt er rent karbon. Ubenyttet stående hogstmoden skog kan fortrenge tilvekst av ny skog og kan hindre denne naturlige karbonfangsten i skog og trebaserte byggevarer, samt at bruk av ikke-fornybare byggevarer øker utslipp til luft.

Byggteknisk forskrift (TEK17) gjør at aktører tar feil miljøvalg. Skal man som boligbygger eller entreprenør i dag utarbeide klimaregnskap i tråd med TEK17 må man legge til grunn prinsippet om umiddelbar oksidasjon for biobaserte byggevarer. Dette betyr at man antar at karbonet i treet slippes ut i atmosfæren når treet hogges og ikke bindes videre i den trebaserte byggevaren. Dette stemmer ikke med virkeligheten, gjør at trebaserte byggematerialer kommer dårligere ut, og aktører kan komme til skade for å velge ikke-fornybare byggevarer fremfor fornybare. Det skjer dessverre i dag at aktører heller vil følge TEK17 enn å gjøre det beste for klima og det blir en form for ufrivillig grønnvasking. Her må myndighetene på banen og oppdatere byggteknisk forskrift.

CO₂-kompensasjon fungerer. CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet med kompensasjonsordningen er å redusere faren for karbonlekkasje.

23.02.2024 omgjorde Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak der Huntonit AS fikk avslag på sin søknad om CO₂-kompensasjon. Det ble dermed klart at Huntonit er innenfor ordningen i perioden 2021-2030 på samme måte som vi var innenfor i fra 2013-2020. Byggma har brukt mye ressurser på dette i over to år. Inntil vedtaket har dette medført alvorlige konsekvenser ved Huntonit i form av stor usikkerhet for fremtiden for bedriften og de ansatte, investeringer har blitt satt på vent og direkte kostnader i form av bistand og egne timer i arbeid opp mot de offentlige instansene.

Det er synd at det offentlige, både sentralt og lokalt, påfører industrien så mye kostnader og usikkerhet rundt rammebetingelsene. Det er også uheldig at fagforeningen ved Huntonit så seg nødt til å true med politisk strek for å få departementet til å behandle saken. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å berømme alle de som har jobbet med saken fra vår side, herunder ansatte i Byggma og Huntonit, Norsk Industri og øvrige samarbeidspartnere.

Kull- og gasskraftverk slipper ut fossilt CO₂ og må derfor kjøpe CO₂-kvoter for å produsere strøm. Formålet er at utslipp av fossilt CO₂ skal ha en kostnad. Dette øker den marginale produksjonskostnaden for kraftverkene og så lenge gass og kull er de marginale strømkildene i Europa (noe de som regel fortsatt er) øker dermed også strømprisen i Europa (“CO2-påslaget”). Selv om vi produserer mest vannkraft i Norge smitter CO₂-påslaget over på strømprisen i Norge gjennom strømkablene. Dermed straffes norske bedrifter utilsiktet med høyere strømpris selv om den norske strømmen i all hovedsak ikke slipper ut fossilt CO₂. Formålet med CO₂-kompensasjonen er å kompensere (delvis) for denne straffen for at bedrifter og arbeidsplasser ikke skal flagge ut til områder med mindre streng klimapolitikk, med påfølgende økte utslipp (karbonlekkasje), pga svekket konkurransekraft som følge av økte energipriser. Ordningen er derfor ikke en subsidie, men en kompensasjon, og det er et lite plaster på et stort sår.

I 2022 gjennomførte Oslo Economics en analyse av de samfunnsøkonomiske effektene av kvotesystemet og kompensasjonsordningen. Den viste at kompensasjonsordningen vil medføre utbetalinger på ca. 100 milliarder kroner i perioden 2021-2030. Motstykket er økte inntekter til staten fra kvotesalg (ca. 39 milliarder kroner) og økt utbytte fra og skatt på kraftprodusenter som følge av økt strømpris pga. CO₂-påslaget (ca. 593 milliarder). Kostnader til CO₂-kompensasjon utgjør altså ca. 16 % av de økte inntekten til staten. Kompensasjonsordningen er en treffsikker ordning for å dempe de mest uheldige konsekvensene av kvotesystemet og tilfaller kraftforedlende og de mest konkurranseutsatte bedriftene.

Huntonit trenger damp til sin produksjon av trefiberplater og dampen kan genereres fra gasskjele eller elektrisk kjele. I 4. kvartal 2023 var Huntonit formelt sett ikke innenfor CO₂-kompensasjonordningen i Norge grunnet en feil av Miljødirektoratet og vi kunne dermed ikke legge til grunn CO₂-kompensasjon i vår produksjonsplanlegging. I 4. kvartal 2023 var derfor den effektive strømprisen for Huntonit høy sammenlignet med gass og det ble kjørt mer på gass som medførte et utslipp av 1971 tonn CO₂. I 4. kvartal 2024 var Huntonit innenfor ordningen og kunne legge til grunn CO₂-kompensasjon i sin produksjonsplanlegging. Dette medførte et utslipp på 601 tonn i perioden, altså en reduksjon på 1370 tonn eller 70 % sammenlignet med samme periode i fjor. Vi har også gjort kontrafaktiske beregninger for hele 2024 som viser tilsvarende effekt, med/uten CO₂-kompensasjon og alt annet likt. CO₂-kompensasjonordningen fungerer. En svekkelse eller fjerning av ordningen vil direkte og indirekte medføre økt utslipp og kraftig svekket overlevelsesevne for norsk industri som stor grad benytter fornybar energi, noe som er stikk i strid med rasjonalet bak og formålet med kvotesystemet.

Satsning på I-bjelker i Storbritannia. Det største markedet for I-bjelker i Europa er Storbritannia. Her har dette produktet vært en godt innarbeidet del av byggeskikken og spesielt mye brukt i bjelkelag mellom etasjer i hus.

Masonite Beams I-bjelker er en trebasert konstruksjonsbjelke. Den har fordelaktige egenskaper når det kommer til blant annet vekt, stivhet, ressursforbruk, styrke, stabilitet, hulltaking, lengre spenn, effektiv transport og bygging, samt isolasjonsegenskaper i forhold til andre konstruksjonssystemer som trelast, limtre og stål. I-bjelker bruker 47 % mindre råstoff enn tilsvarende tradisjonell trelast.

Byggmas bjelkedivisjon, Masonite Beams, har de siste årene hatt en tilstedeværelse i Storbritannia, men ikke hatt eget selskap eller egne ansatte. I 2024 etablerte Byggma et eget selskap i Storbritannia og har ansatt en lokal salgsdirektør. Dette gir tyngde for å innarbeide våre bjelker og vårt merkenavn i det britiske markedet. Målet er å øke salget og markedsandelen betydelig i de kommende årene i Storbritannia og dermed utnytte fabrikken i Rundvik, Sverige som i dag kan øke produksjonen betydelig uten investeringer i økt kapasitet.

Veien videre. Vi kan ikke styre markedet, men vi kan styre våre egne prioriteringer og handlinger, og derigjennom gjøre det bedre enn markedet og øke våre markedsandeler. Mens det i Norden nå bygges vesentlige færre boliger enn det er behov for bygges det opp en teoretisk ordrereserve i form av at det må bygges enda flere boliger den kommende tiden for å ta igjen etterslepet. De siste månedene har solgte boenheter oversteget igangsatte boenheter, og dette pleier å være en ledende indikator på at byggeaktiviteten vil ta seg opp fremover. Det er stadig flere tegn på at bunnen i markedet er nådd, men hvor raskt markedet normalisere seg er vanskelig å spå. Mens markedet tar sin tid på å komme tilbake gjør vi det vi kan for å forbedre oss og gjøre våre virksomheter klare for den oppgangen i etterspørsel som sannsynligvis vil komme.

Vi har mange gode maskiner og utstyr i Byggma, men det er menneskene som er den viktigste ressursen. Uten dere hadde ikke Byggma hatt den posisjonen vi har i dag. Takk for innsatsen i 2024. Jeg gleder meg til å fortsette og jobbe sammen med dere fremover!