Årsrapport 2024Mennesker Grønn Innovasjon Teknologi

Salgsinntektene i 2024 ble redusert fra MNOK 2 222,9 i 2023 til MNOK 2 167,4 i 2024 tilsvarende en reduksjon på MNOK 55,5 (2,5 %).

Resultat før skatt ble redusert fra MNOK 31,3 i 2023 til MNOK - 272,8 i 2024. Salgs- og resultatnedgangen er preget av et betydelig svakere byggevaremarked og verdinedgang på strømkontrakter.

Byggevarebransjen de siste par år opplevd en kraftig tilbakegang. En viktig indikator på endring i markedets størrelse er boligprodusentenes publisering av antall solgte og igangsatte boliger hittil i år i forhold til samme periode i fjor. I 2024 ble det solgt 14 644 boliger, tilsvarende en oppgang på 11 % fra 2023 og under halvparten av boligbehovet på 29 450 enheter. I samme periode er det igangsatt 13 874 boliger, tilsvarende en nedgang på 1 %. Dette er den laveste aktiviteten vi har opplevd i byggevarebransjen i moderne tid. Som for mange bransjer er det også i vår mange faktorer som internasjonal uro, renteøkninger og kraftig inflasjon som gjør at mange utsetter bygging av bolig. Det positive i dette bildet er at det underliggende behovet for boenheter er økende. Dette betyr at vi når vi har lavt salg av boliger som er langt under behovet, så øker den teoretiske ordrereserven kraftig. Dette vil på et senere tidspunkt gi et kraftig løft i bransjen. ROT-markedet holder seg mer stabilt enn nybyggmarkedet. Vi synes det er et styrketegn med Byggmakonsernet at til tross for svært krevende markedsforhold så har konsernet en sunn lønnsomhet både i kvartalet og hittil i år.

Aneta Lighting vokser stadig i det norske elektro- og installatørmarkedet, tar markedsandeler og opplever kraftig salgsvekst i et synkende marked. 2024 hadde Belysningssegmentet en salgsinntekt på MNOK 120,9 mot MNOK 109,2 i samme periode i fjor, og et driftsresultat på MNOK 5,2 mot MNOK 2,7 i samme periode i fjor. Aneta oppnår med dette en salgsvekst på 10,7 % og en driftsmargin på 4,3 %, og er et godt eksempel på at man kan slå markedet ved å jobbe smartere og hardere enn konkurrentene.

Huntonit og Forestia er to av verdens 22 første bedrifter som tar i bruk det offisielle opphavsmerket Made in Norway. Opphavsmerket er utviklet etter både norske og internasjonale forbilder som Swiss Made, New Zealand Made og Seafood from Norway, og skal gjennom å assosiere til positive norske verdier som bærekraft, ansvarlighet, like vilkår og vakker natur gi drahjelp i markedsføring og salg av norske produkter. Les mer om ordningen på Innovasjon Norge.

Per 31.12.2024 kontrollerer Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS 26,8 % av aksjekapitalen. Vi ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk, produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma.

Forestia investerte i 2022 i et 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Med dette kan våre kunder bestille og få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last. Dette er verdiøkende for Forestia og kundene, og i tillegg får vi en miljøgevinst gjennom mer effektiv transport av varer. I 2024 hadde vi en salgsvekst av kryssfinér- og OSB-plater på MNOK 43,7 (70,2 %) sammenlignet med 2023. Dette bekrefter at denne løsningen vi tilbyr er attraktiv hos våre kunder.

Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling og Forestia Ergospon opplever stadig økende salg i markedet. Disse dekorative interiørproduktene har høye enhetspriser og det økende salget av disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet. Se flere av produktene brukt i praksis i sesong 9 og 10 av TV-programmet Eventyrlig Oppussing.

Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp, og som samtidig er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. I 2024 øker Byggma satsningen på bærekraft og har blant annet ansatt en Bærekraftsdirektør.

I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av tre avfallet. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister og næringsminister, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at tre avfall material gjenvinnes og lagrer CO₂ fremfor energi gjenvinnes hvor CO₂ hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstoff forsyninger fra sagbrukene. Det er nå iverksatt gode prosesser mot leverandørene av råstoff for å få gode, stabile og lange forsyningsavtaler til prosjektet.

I 1. kvartal ble det klart at Huntonit anses å være omfattet av CO₂-kompensasjonsordningen. Dette er positivt for Huntonits konkurransekraft og for å unngå karbonlekkasje. Med «karbonlekkasje» menes at bedrifter flytter investeringer eller produksjon fra Europa til tredjeland med mindre streng klimapolitikk, med økte utslipp som konsekvens. Som en direkte følge av CO₂-kompensasjonen reduserte Huntonit sitt utslipp fra energi med 70 % fra 4. kvartal 2023 til 4. kvartal 2024. Dette viser at ordningen fungerer.

Huntonit AS har inngått en avtale om et treårig forsknings- og utviklingssamarbeid med Høyskolen i Østfold om prosjektet Mycobuild. Målet med Mycobuild er å utvikle energibesparende trefiberplater ved bruk av faseovergangsmaterialer (PCM). Disse materialene kan lagre energi når temperaturen overstiger 20 grader, og frigjøre den igjen når temperaturen faller under 20 grader. Dette kan bidra til økt komfort og redusert energiforbruk i bygninger. Ved å integrere PCM i trefiberplater, håper man å skape byggematerialer som kan bidra til en mer energieffektiv og miljøvennlig byggebransje. Dette samarbeidet mellom Huntonit AS og Høyskolen i Østfold representerer et viktig skritt mot å kommersialisere innovative løsninger, og vil bli en naturlig del av Byggmas formelle tiltaksplan.