Årsrapport 2024Mennesker Grønn Innovasjon Teknologi

Byggma har ikke vedtatt en omstillingsplan for begrensning av klimaendringer i tråd med ESRS. Formålet med en omstillingsplan er å sikre at strategi og forretningsmodell er forenelig med omstillingen til en bærekraftig økonomi, og med begrensningen av den globale oppvarmingen til 1,5 °C i samsvar med Parisavtalen og med sikte på å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Det strukturerte arbeidet med bærekraftsrapporteringen for 2024 har avdekket flere forbedringsområder for Byggma som vi vil arbeide videre med. Byggma vil i løpet av 2025 vurdere mulighetene og omfanget for å etablere en omstillingsplan og for når den eventuelt vil være på plass.

Påvirkning, risikoer og muligheter er listet opp i tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma, og ytterligere beskrevet i tabeller i hvert temakapittel. For E1 er det identifisert 6 vesentlige IRO-er som vist i tabell 8 IRO E1:

Tabell 8 IRO E1

Byggma har ikke gjennomført en robusthetsanalyse eller foretatt vurdering av klimascenarioer. Dette betyr at det er knyttet usikkerhet til vår risikoanalyse. Uten scenarioanalyser er det vanskelig å forutsi hvordan ulike klimascenarioer kan påvirke virksomheten. Dette betyr at risiko kan være undervurdert eller oversett. Mangelen på denne typen utstrakt analyse kan føre til at viktige risikoer ikke blir identifisert eller håndtert på en effektiv måte. Vi mener likevel at vi har godt overblikk over våre vesentlige risikoer og vil arbeide med å forbedre dette fremover.

Byggma har ikke etablert formelle retningslinjer for reduksjon og tilpasning til klimaendringer på konsernnivå som dekker identifiserte IRO-er tilknyttet klimaendringer. Dette skyldes mangelen på konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Konsernet har overordnede retningslinjer knyttet til miljøpåvirkning i form av miljø- og menneskerettighetspolicy, og det er definert i våre etiske retningslinjer at Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre vår drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap av materielle verdier. Flere av selskapene i konsernet har imidlertid implementert interne retningslinjer som adresserer miljøpåvirkning. I tillegg er flere av selskapene ISO 14001 miljøsertifisert, hvilket gir anerkjente metoder for systematisk miljøledelse. Videre er Huntonit AS, som er definert som kraftkrevende industri, ISO 50001 energiledelsessertifisert. Konsernet er dedikert til å videreutvikle disse praksisene og arbeider aktivt med å integrere formelle klimaendringsstrategier og policyer på konsernnivå. Dette inkluderer å utvikle en helhetlig tilnærming som samler de beste praksisene fra våre ulike selskaper, med mål om å etablere felles strategier som styrker vår evne til å håndtere klimaendringer.

Det foreligger ingen formelle retningslinjer for å redusere og tilpasse klimaendringer, og dermed er det ikke etablert en konkret tiltaksplan for konsernet hverken for rapporteringsåret eller for årene som kommer for selskapets identifiserte IRO-er. Hvert selskap har implementert tiltaksplaner og dedikert ressurser for å håndtere miljøpåvirkning og utslipp i tråd med gjeldende ISO-sertifiseringer. Byggma vil arbeide med å utvikle konsoliderte tiltak som bygger på disse individuelle planene for å styrke vår samlede innsats de kommende årene. Vi forventer at dette vil bidra til økt transparens og gi informasjon og data som kan benyttes som grunnlag for beslutningstaking.

Huntonit AS har inngått en avtale om et treårig forsknings- og utviklingssamarbeid med Høyskolen i Østfold om prosjektet Mycobuild. Målet med Mycobuild er å utvikle energibesparende trefiberplater ved bruk av faseovergangsmaterialer (PCM). Disse materialene kan lagre energi når temperaturen overstiger 20 grader, og frigjøre den igjen når temperaturen faller under 20 grader. Dette kan bidra til økt komfort og redusert energiforbruk i bygninger. Ved å integrere PCM i trefiberplater, håper man å skape byggematerialer som kan bidra til en mer energieffektiv og miljøvennlig byggebransje. Dette samarbeidet mellom Huntonit AS og Høyskolen i Østfold representerer et viktig skritt mot å kommersialisere innovative løsninger, og vil bli en naturlig del av selskapets formelle tiltaksplan.

Huntonit AS er kategorisert som kraftkrevende industri og høsten 2023 utførte selskapet en ombygging i styring av kjeleanlegg som gjør at man kan veksle mellom gass og strøm på kortvarsel. Dette medfører at selskapet kan utnytte perioder med lave strømpriser og unngå unødig bruk av gass. I 2024 endret vi fra månedsplanlegging til timesplanlegging ved bruk av naturgass og strøm ved Huntonit AS da prisområdet vi ligger i har flere timer med store prisvariasjoner. Disse endringene er for å redusere totalforbruket av naturgass i konsernet. Det foreligger ingen planer om bytte av energibærere i Byggma.  

Byggma har ingen formaliserte eller etablerte mål om reduksjon av CO₂-utslipp ettersom det ikke foreligger formelle retningslinjer for konsernet til å redusere og tilpasse seg klimaendringer. Etablering av mål vil først finne sted når konsernet har revidert gjeldende bærekraftstrategi i konsernet og etablert retning for de kommende årene.

Byggma opererer innenfor næringshovedområde C; Industri og er registrert i næringsundergruppe 16.210 Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre, hvilket er en sektor klassifisert iht. til ESRS til å ha høy klimapåvirkning. For beregning av energiforbruk og energimiks presentert i tabell 9 benytter Byggma aktivitetsdata fra scope 1 og 2 tilknyttet elektrisitet, biomasse og naturgass. For å klassifisere andelen av energiforbruket som har sin opprinnelse fra fossile, fornybare og kjernefysiske kilder, har vi tatt utgangspunkt i kilder og fordelinger fra NVE og IEA.

Tabell 9 Energiforbruk og energimiks

Dataene er ikke validert av en tredjepart.

Energiintensitet basert på nettoinntekter

Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning (MWh/NOK) er lik 103,2. Beregningen tar utgangspunkt i note 5 fra det finansielle konsoliderte regnskapet, og svarer til MNOK 2167,4.

Byggma benytter en strukturert og anerkjent metode for å kartlegge og rapportere sine klimagassutslipp, i tråd med kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Som en del av dette arbeidet har selskapet tatt utgangspunkt i retningslinjene fra Greenhouse Gas Protocol (ghgprotocol.org), som regnes som en ledende internasjonal standard for klimagassrapportering. Denne metodikken deler utslipp inn i tre hovedkategorier – direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energibruk (Scope 2) og øvrige indirekte utslipp i verdikjeden (Scope 3). Ved å følge disse prinsippene, legger Byggma til rette for en grundig, pålitelig og etterprøvbar rapportering av selskapets klimapåvirkning.

For konsolidering av utslippene i klimagassregnskapet har Byggma anvendt prinsippet om operasjonell kontroll, i tråd med definisjonene i GHG-protokollen. Regnskapet omfatter Byggmas egen virksomhet, inkludert morselskapet Byggma ASA og dets heleide datterselskaper, samt relevante utslipp i både oppstrøms og nedstrøms deler av verdikjeden.

Byggma rapporterer kun på scope 1 og scope 2 for klimagassregnskapet for 2024, da selskapet i dag ikke har et tilstrekkelig system for å innhente fullstendig data for scope 3 på en effektiv og tilstrekkelig dekkende måte på tvers av selskapene i konsernet og benytter derfor innfasingsmuligheten iht til ESRS 1 tillegg C.

Biogene utslipp er satt i en egen linje i tabell 10 klimaregnskap. De beregnede CO₂-utslippene inkluderer alle utslipp innenfor de syv definerte klimagassene (GHG) som dekkes av UNFCCC og Kytoto Protokollen dvs. karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O), hydofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF₆) og Nitrogentrifluorid (NF₃). Disse er blitt aggregert, rekalkulert og rapporteres som CO₂-ekvivalenter. 

Scope 1

Scope 1 utslipp inkluderer klimagassutslipp fra selskaper Byggma eier eller har operasjonell kontroll over. Dette inkluderer utslipp fra bruk av drivstoff, naturgass og lignende fra våre lokasjoner og prosjekter, samt alle kjøretøy selskapet har operasjonell kontroll over gjennom at vi eier eller leier disse. Konvertering av aktivitetsdata i scope 1 er gjort i tråd med relevante utslippsfaktorer. Utslippsfaktorer for bensin og diesel er hentet fra DEFRA, mens vi har benyttet faktor for biobrensel fra Miljødirektoratet.  

Scope 2:

Scope 2 utslipp inkluderer innkjøpt elektrisitet, oppvarming og kjøling i egen drift. Utslippene beregnes basert på elektrisitetsforbruket per lokasjon. CO₂-utslipp fra elektrisitet rapporteres både som lokasjonsbaserte utslipp, ved bruk av utslippsfaktorer per land, og som markedsbaserte utslipp med markedsbaserte faktorer per land. En av våre lokasjoner kjøper opprinnelsesgarantier (GoO) noe som tas høyde for i totalen av vår markedsbaserte utregning. Data om elektrisitetsforbruk hentes systematisk fra fakturaer og målere, og rapporteres av ansvarlige i hvert selskap årlig. Som hovedregel føres det en oversikt internt i selskapene som rapporteres månedlig. Utslippsfaktorer for klimagasser er hentet fra ulike kilder, inkludert offentlige organisasjoner som NVE i Norge, og EEA og AIB for Sverige. 

Scope 3:

Vi har ikke fullstendig kvalitetssikret relevante kategorier i scope 3 og velger derfor å benytte innfasingsmuligheten i tråd med ESRS 1 tillegg C, presentert under ESRS 2 BP-2, 17.

Tabell 10 Klimaregnskap

Dataene er ikke validert av en tredjepart. Det er ikke satt et baseår for Byggma. Dette vil etableres når ny bærekraftsstrategi er etablert og herav et komplett klimagassregnskap for rapporteringsår 2025.

Klimagassintensitet basert på nettoinntekter

Samlet har Byggma en markedsbasert GHG intensitet på 101,6 tonn CO₂e MNOK, og en lokasjonsbasert GHG intensitet på 76,7 tonn CO₂e MNOK. Intensiteten er basert på netto inntekt fra finansregnskapet og består kun av scope 1 og 2. Nettoinntektsbeløpet er hentet fra note 5 i det konsoliderte finansielle regnskapet og utgjør MNOK 2167,4.